En ung fyr reiser seg selvsikkert og synger for hele forsamlingen. «Jeg kommer til å bli en internasjonal stjerne, husk hvor dere hørte meg først», sier han og setter seg igjen. Vi er alle samlet på familietreff i Humlebæk, bare noen steinkast fra kunstmuseet Louisiana nord for København. Over 200 av oss, som alle har det til felles at vi må stave etternavnet vårt hver eneste gang noen andre enn vi skal skrive det ned. Men: la oss hoppe videre fra han bråkjekke soulpopsangeren til en annen ung fyr som også sitter rundt et av langbordene. Det er min fetter Simon.