I perioden 1803til 1815 bar det som i dag heter Louvre-museet, navnet «Musée Napoléon» – Napoleons museum. Bygningene hadde huset og vist fram kunstverk også før Napoleon kom inn i bildet, men under hans og museumsdirektøren Vivant Denons ledelse ble museet tillagt helt nye og ambisiøse oppgaver. Under de franske kongene hadde kunsten først og fremst skullet speile kongens smak og vise hans sjenerøse donasjoner. Under revolusjonen ble det også stilt ut bilder i Louvre, som nå fikk navnet Sentralmuseet for republikkens kunst, ut fra tanken om at kunsten tilhørte hele nasjonen. Men én betingelse var at kunsten ikke skulle bære «trelldommens stempel», med andre ord ble mye både kirkelig og kongelig kunst avvist og delvis destruert.