I RUINENE

Nyoversettelse: T.S. Eliots «The Waste Land» er kulturelt frimodig, med visjonær spennvidde.

Eirik S. Røkkum

UNDERGANG: «The Waste Land» leder tankene til sivilisasjoners fall. Her «The Fall of Nineveh», John Martin (1829) KILDE: WIKIMEDIA

Thomas Stearns Eliot (1888–1965) var en av sin tids mest bejublede poeter, denne uangripelige, kresne modernisten, som blant annet ble hedret med nobelprisen i 1948. Hans mest kjente verk er det monumentale, korte langdiktet «The Waste Land», utgitt i 1922 og mer innflytelsesrikt enn noe annet enkeltdikt fra 1900-tallet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Håp- og fredserklæring

Personlig: Ali Esbati skriver skarpt om det ideologiske landskapet som omgir 22. juli.

Jonas Bals

ÅSTED: Ali Esbati overlevde Utøya. Hans nye bok setter gjerningsmannen i politisk kontekst. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/klassekampen

Ali Esbati

Etter rosetogene. 22. juli og det farlige hatet

Sakprosa

Oversatt av Lars Nygaard

Forlaget Manifest 2021, 280 sider

I boka «Rebellious Mourning. The Collective Work of Grief» (redigert av Cindy Milstein, 2017) skildrer mer enn 20 ulike forfattere den lidelsen rasisme, sexisme, homofobi og andre former for undertrykking forårsaker. Det er en bok som viser at vi mennesker kan bære nesten hva som helst av påkjenninger, så lenge vi gjør det sammen. Og vel så viktig: Om sorgen ikke individualiseres og reduseres til en personlig plage, men gjøres til noe vi deler, kan den også bli en voldsom kraft for forandring og kollektiv motstand.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Nordisk råd

Da økonomien forsvant

Aktivisme: 20 år etter vekker Göteborgsprotestene stadig relevante spørsmål.

Magnus Nilsson

I disse dager er det 20 år siden de såkalte Göteborgskravallerna, Göteborgsprotestene. Sverige hadde for første gang formannskapet i EU og var vertskap for en sammenkomst i Det europeiske råd. Et toppmøte mellom EU og USA fant sted i Göteborg, der president George W. Bush og hans utenriksminister Colin Powell deltok. Det ble protester. Sentrale deler av byen ble rasert av maskerte aktivister. Det ble voldsomme konfrontasjoner mellom politi og aktivister, blant annet ved en skole der mange demonstranter hadde blitt innkvartert. Under en konfrontasjon i forbindelse med en gatefest som hadde utartet til opptøyer, åpnet politiet ild mot en aktivist som ble skadeskutt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn