Skal du til Norge for å besøke barna dine, spør passkontrolløren uten å se på meg. Nei, jeg kommer for å jobbe, du kan se kontrakten med Norsk litteraturfestival der, sier jeg og peker på dokumentene jeg har lagt foran henne sammen med passet. Så du jobber i Norge? Jeg nikker. Men du bor i Danmark? Ja, barnas far er dansk, vi er skilt. Det blir stille. De er hos meg annenhver uke, legger jeg til uten å vite hvorfor, det føles som om jeg skal rettferdiggjøre at jeg ikke bor i Norge, at jeg tillater meg å komme. Har du en negativ koronatest? Ja, sier jeg og fikler med telefonen for å finne den fram. Jeg klikker inn på appen med mitt danske koronapass som viser at jeg testet negativt for et døgn siden. Hun kaster et blikk på den. Hva er det? Det er en negativ koronatest, sier jeg. Den gjelder ikke her, sier hun.