Jeg sitter på benken og venter på Klara, med det skarpe formiddagslyset i ansiktet og rullesteinsstranda og skogsveien foran meg. Hun sa at hun skulle komme klokka fire, og nå er den halv fem. Jeg tenker på bildet jeg leste om i avisa i morges. I avisa sto det at bildet er like kjent som Mona Lisa – nesten, men jeg hadde ikke sett det før. På bildet ser det ut som om noen har tatt de tre klokkene som tida er og lagt dem i et stygt og fargeløst klippelandskap. Så har tida smeltet og lagt seg i og oppå ting som har blitt igjen: en rektangulær kiste med lukket lokk, et dødt tre hogget av på midten med en bar grein stikkende ut, og en hestesal, fra da det fortsatt fantes hester i provinsen. For det er der jeg forestiller meg at klokkene er etterlatt, i alle steders ubebodde ytterkant, hvor ellers?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
The Clinker Boat
I dagLars Alldén, Oslo
Det kommer mange filmsnutter i nettleseren. I en stubb fortalte en erkebritisk stemme om «the Clinker Boat». For Norge, Danmark, Finland, Island, Sverige, Færøyene og Åland har foreslått at den klinkbygde båten skal komme på Unescos liste over immateriell (uhåndgripelig) verdensarv. Uten dem var ikke Norden blitt til. De åpne trebåtene, klinket med jernnagler, brakte folk over hav og sjø, fikk dem til å bosette seg på øyer i Atlanteren og finne land i Amerika, i dem staket mannskaper seg fram i elver og seilte over hav. Med dem fant de elver og hav som ledet til Konstantinopel, og de seilte forbi Gibraltar inn i Middelhavet.