Da hun besøkte et krisesenter i Sør-Afrika, fikk journalist, forfatter og aktivist Madeleine Schultz et spørsmål om hun ikke også var sosionom, siden hun var så god til å snakke med folk med traumer: «Jeg tror det bare er det», svarte hun, «at jeg har en mor og en mormor som har hatt liknende erfaringer». Det skal ha vært da Schultz forsto at hun skulle bruke moren og mormorens historier som inngang til bokprosjektet om vold mot kvinner, og hvordan dette har formet henne selv. Gjennom brev fra mormoren, samtaler med moren og andre voldsutsatte kvinner, og egne dagboksnotater, så vel som analyser av temaer som klasse, kvinnekamp og vold i nære relasjoner, er «Morslinjer» et eklatant eksempel på at det personlige er politisk.