Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Svenske barnebøker blir stadig lettere å lese, viser svensk rapport. Flere frykter samme tendens her hjemme:

Advarer mot banale bøker

LESEDØDEN: Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt, frykter at enkle og oppskriftsmessige lettlestbøker kan hindre leseglede. – Når du har knekt lesekoden, trenger du mer variasjon og utfordring, sier hun.

Korte, enkle bøker fremmer ikke alltid leselyst, mener Kristin Ørjasæter ved Norsk barnebokinstitutt.

Da den svenske lektoren og forskeren Katarina Rejman pløyde seg gjennom fjorårets svenske barnebøker for aldersgruppa 6–9 år, ble hun bekymret.

Hun fant mange former for forenklinger, korte fortellinger, få sider, enkelt språk, banale konflikter, forutsigbar handling og stereotype karakterer i bøkene.

– Er det egentlig slik at det lettleste, tilrettelagte og forenklede i lengden vekker leselyst? spør Rejman, som forsker på språkdidaktikk ved Stockholms universitet.

I utvalget Rejman tok for seg, var det både «vanlige» barnebøker og reine lettlestbøker. Funnene sine oppsummerte hun i en artikkel som nå er publisert i en rapport fra Svenska barnboksinstitutet.

– Kan hindre leseutvikling

Rapporten viser at antall utgivelser av lettlestbøker i Sverige har doblet seg på ti år.

– Men det er ikke gitt at tilrettelagte bøker fremmer leselyst, sier Rejman.

Hun mener at det ensidige fokuset på leseforståelse risikerer å motvirke barns estetiske leseopplevelse.

– I verste fall hindrer det leseutvikling, mener hun.

Rejman er bekymret for at barn ikke forventes å lese mer avansert litteratur, men tilbys enkle og korte fortellinger som ikke utfordrer fantasien og forestillingsevnen.

Trenden viser seg også i bøker for eldre lesegrupper, mener Rejman.

– Man tenker at lettlest litteratur kan være en vei til lesing for barn og unge som ikke er interessert i å lese. Jeg tror ikke det er svaret.

– Uinteressante bøker

Kristin Ørjasæter, direktør og forskningsleder ved Norsk barnebokinstitutt, tror de svenske funnene kan overføres til norske barnebøker for nybegynnerlesere.

– Jeg er enig i at korte, enkle bøker ikke alltid fremmer leselyst, sier Ørjasæter.

Hun mener det er viktig at det ikke går inflasjon i de korte tekstbøkene.

– Det gis ut altfor mange uinteressante bøker for nybegynnere, og mange av dem er ikke engang lettleste, sier hun.

Katarina Rejman

Ørjasæter er enig i at enkle og oppskriftsmessige lettlestbøker kan hindre leseglede, fordi litteraturen ikke oppleves som relevant for barna.

– Du kan få leselyst og leseglede første gang du knekker lesekoden, men når du så har knekt koden, trenger du mer variasjon og utfordring.

Ut mot bokorm-idealet

Målet bør ikke være å få barn og unge til å lese så mange bøker som mulig, mener Ørjasæter.

– Vi må våge å gi barn og unge komplekse litterære opplevelser, sier hun.

– Det er mange unge som ikke er interessert i litteratur, og det er mye som konkurrerer om oppmerksomheten deres. Det er bedre å gi dem én bok som treffer, enn 20 de ikke opplever som relevante.

Derfor har Ørjasæter heller ikke tro på lesekampanjer som handler om å lese mest mulig.

– Det som fremmer leselyst, er at man får en god litterær opplevelse, ikke at noe er lettlest.

«Vi må våge å gi barn og unge komplekse litterære opplevelser»

KRISTIN ØRJASÆTER, DIREKTØR VED NORSK BARNEBOKINSTITUTT

Hun peker på innkjøpsordningen til bibliotekene som en av årsakene til at det utgis så mange lettleste bøker.

– Du kan bare melde på én bok til innkjøpsordningen i året, men en forfatter kan ikke leve av den ene boka. Da kan du skrive én bok til innkjøpsordningen, og så i tillegg skrive en eller flere bøker rettet mot seriene.

– Prøver å senke terskelen

Også litteraturkritiker Guri Fjeldberg har lagt merke til at barnebøkene er blitt mer lettleste.

– Jeg synes jeg ser at barnebøkene gjøres lettere å lese på mange nivåer, ikke bare for alderen 6–9 år. Når barn skal lese selv, prøver forlag og forfattere å senke terskelen, sier hun.

Fjeldberg tror det er grep fra lettlestbøkene som har spredt seg til resten av barnebøkene. Men at bøkene blir enklere å lese, kan også være et uttrykk for at barna blir tatt mer på alvor.

– Vi vet mer om hva barna vil ha, og hva de synes blir vanskelig. Dette kan også tolkes som at barn får mer innflytelse på litteraturen, sier Fjeldberg, som ikke tror det bare er negativt at bøkene blir enklere.

Når en god forfatter fortetter og forkorter teksten, øker også intensiteten. Det trengs for å konkurrere med film og spill, mener hun.

Men også Fjeldberg finner problematiske sider ved den forenklede litteraturen. Om bøkene blir for korte og enkle, rekker ikke leseren å bli godt nok kjent med karakterene til å bry seg om dem.

– Det går på bekostning av forestillingsevne og empati, og evnen til å konsentrere seg over tid, sier Fjeldberg.

Illustrasjoner får mer plass

Cappelen Damm utgir 20 lettlestbøker årlig i seriene «Løveunge», «Min første leseløve» og «Leseløve». Ragnfrid Trohaug, forlagssjef for barn og ungdom, skulle gjerne sett et norsk motsvar til Katarina Rejmans gjennomgang av svenske barnebøker.

– De norske lettlestseriene er skrudd til slik at de faktisk er lettleste etter normer og regler for hva som er lettlest, sier Trohaug.

– At vi lever i en hypervisuell kultur, blir tydeligere i barnelitteraturen. Fortellingen står fortsatt veldig sterkt, og den må fortelles på en spennende og fiffig måte.

Ragnfrid Trohaug

Trohaug forteller at illustrasjonsgraden for lettlestbøkene har økt, samtidig som målgruppa har forandret seg.

– De har en narrativ forståelse som er helt enorm, fordi de konsumerer spill og film på en helt annen måte enn tidligere.

Nøkkelen til leselyst er å fenge leseren, mener Trohaug. Samtidig er lesegruppa stor og variert, både kognitivt og når det kommer til modenhet. Derfor må seriene ha stor bredde.

– Det er ikke et problem at det blir for enkelt. Utfordringen er å sørge for kompleksitet i historien og at det møter lesenivået til leseren. Den utfordringen har barnelitteraturen alltid stått i.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production