Samtalen «hvem ville du helst vært i Mummidalen?» kan man ta igjen og igjen, ut fra dagsformen. Noen dager er en helt åpenbar Lille My-dag, der man er full av faenskap og har mest lyst til å hoppe opp og bite noen i skinnleggen. Eller de dagene det kommer et anstrøk av Sniff, fylt av selvopptatthet, urettferdighet, sjalusi og en konstant følelse av å bli forbigått. Usjarmerende, men de finnes.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Reisefeber
I dagPer Kr. Bakkmoen, pensjonist
Hvis du nå tenker på en febrilsk reiselyst som vil gripe om seg når koronaen slipper taket, kan du være inne på noe. Men den tradisjonelle betydningen av uttrykket har vært motsatt, at folk har vært usikre og nervøse før de skulle ut og farte. I etterkrigstida, da folk ikke hadde råd eller anledning til mye reising, spurte en ikke hvor naboene skulle dra, men om de hadde reisefeber. Folk pakket kofferter om igjen, sjekket billettene for femte gang og fløy fra kjeller til loft for å se om alt var i orden.