På 1990-tallet besøkte jeg flere år på rad en vakker thailandsk øy. Et år oppdaget jeg til min store fortvilelse at halvparten av øyas vakre koraller var forsvunnet siden sist. Mye av den vakre og fargerike undervannshagen var borte, og jeg måtte ikke lete lenge før jeg fant restene. Døde korallbiter dekket stranda, som mest av alt minnet om en kirkegård. Noen steder lå de fingerlange bitene i tynne lag, andre steder i svære likbleke hauger.

Da jeg spurte noen sjønomadevenner om hva som hadde skjedd, trakk de oppgitt på skuldrene og sa, «Bad water». De fortalte at en kraftig storm hadde kastet seg over øya, og morgenen etter lå de spinkle korallene spredt utover strendene. Bad water høres jo uvitenskapelig ut, men jeg hadde ikke noen bedre forklaring. Noen år før hadde jeg oppsøkt lege med vond rygg og fått diagnosen lumbago. Vel hjemme slo jeg det opp. Lumbago: vondt i nedre del av ryggen. Det visste jeg jo før jeg oppsøkte legen, men det hørtes unektelig flottere ut på latin.

De neste dagene tenkte jeg mye på hva som kunne ha skjedd med korallene, og kom på noe som hadde skjedd året før. Da skulle jeg ta en snarvei over en grunn bukt på lavvann midt på den varmeste tiden av dagen. Det var mulig å krysse bukta uten å skade korallene ved å følge en stripe med sand, men denne gangen fikk jeg sjokk. Sjøvannet var så varmt at det svei, og jeg løp tilbake på land. Dersom vannet var for varmt for en spasertur, hva så med korallene? Hvordan hadde de det? Det er velkjent at når sjøvann blir for varmt, så oppstår korallbleking. Algene som lever på korallene, forlater dem når vannet kommer over en viss temperatur. Enkelt forklart ender de i ren desperasjon opp som klimaflyktninger. Korallene kan overleve dersom de får nye alger, men i mellomtiden vil de være svekket. Dersom det da skulle dukke opp en storm, vil de ikke ha noen polstring og vil lettere kunne knekke og ende opp som beinrester på stranda.

Hvem skal sørge for at alle verdens korallrev i fremtiden ikke dør av «bad water»? Det må jo være oss. Vi som forårsaker den utidige oppvarmingen. Vi som bidrar aktivt ved å spy ut CO2 gjennom unødvendige bilturer, flyturer, storbyweekender og lignende fjas. Vi som bidrar til å sette opp jordas termostat ved å fortsette med å hente oljen fra døde sjødyr opp fra havbunnen. Vi som resirkulerer døden slik at stadig flere arter dør ut. Vi som bidrar effektivt til syndefloden.

Er dyrene i ferd med å ta over planeten? I Anchorage i Alaska er det i alle fall tegn til det. Stadig flere kunder på et supermarket har opplevd at ravnene i området tar med seg varer fra handlevogna, skriver ABC News. Seinest i helga var en kunde uoppmerksom i noen sekunder, og da stakk en ravn av med et stykke oksebryst.