Du kan bla til neste sideBla med piltastene

39 studenter bortført fra skole i NigeriaSiste i rekka av eskalerende kriser

Ungdommen har fått nok

PROTESTREKORD: Tusenvis av demonstranter samlet seg i oktober i fjor i de største demonstrasjonene Nigeria hadde sett. – Folk er redde, og staten evner ikke å beskytte dem, sier postdoktor.FOTO: BENSON IBEABUCHI, AFP/NTB

KRISE: Nigerias ungdom står midt oppi de største utfordringene landet har sett på 20 år.

39 studenter ble fredag kidnappet fra en skole nordvest i Nigeria. Myndighetene sier de har trappet opp jakta på gjerningsmenn og ofre, ifølge CNN. Flesteparten av de bortførte studentene er 17 år eller eldre.

Bortføringen er den tredje massekidnappingen i Nigeria bare i år, og landet vakler under presset fra flere alvorlige og eskalerende kriser.

Korrupsjon og vanstyre gjennomsyrer myndighetene. Koronapandemien og fallende oljepriser har sendt økonomien inn i resesjon, melder Al Jazeera. Fattigdommen øker i takt med tilstedeværelsen av væpnede grupper. Spesielt den islamistiske ekstremistgruppa Boko Haram vekker bekymring, også utenfor landets grenser.

«Bortskjemte og late»

Særlig utsatt for disse krisene er ungdommen i landet. 70 prosent av Nigerias befolkning er under 30 år, ifølge en FN-rapport. Og til tross enorme oljeressurser lever 40 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensa.

I fjor brøt det ut store demonstrasjoner på tvers av landet da en ung mann ble drept av politienheten Sars i delstaten Delta. Unge tok til gatene under emneknaggen «Endsars» i protest mot politivold og vanstyre fra myndighetene. Snart handlet protestene om det meste de anså som galt i Nigeria.

Myndighetene sendte inn væpnet politi og fryste noen av demonstrantenes bankkontoer, meldte The Guardian. Hundrevis av demonstranter ble arrestert, og minst 56 personer skal ha mistet livet, ifølge AP. Presidenten i Nigeria, Muhammadu Buhari, hadde tidligere kalt demonstrantene for «bortskjemte» og «late».

Protestene fortsetter

Det er fortsatt demonstrasjoner i Nigeria – om enn i mindre omfang enn i høst. På den internasjonale kvinnedagen samlet studenter og unge seg i hovedstaden Abuja for å igjen protestere mot korrupsjon og usikkerhet. De fleste var kvinner, meldte Sahara Reporters. Talsperson for demonstrantene Stell Ajadi kritiserte presidenten for ikke å beskytte folk mot banditter og kidnappere.

– Myndighetene har bevisst forlatt oss i lokalsamfunnene. Vi er koner og vi er mødre. Vi lider, sa hun til tilhørerne.

Camilla Houeland, postdoktor ved Universitetet i Oslo og ekspert på nigeriansk politikk, forklarer at Endsars-demonstrasjonene var en av de største folkemobiliseringene i landets historie. Den ble drevet fram av unge mennesker, spesielt i de større byene.

– Dette handler om ungdom og muligheter, sier hun.

Houeland peker på at befolkningen har svært liten tillit til det politiske systemet, og at avstanden mellom styresmaktene og folk flest er enorm.

– De unge tar det for gitt at det å sitte i et forhandlingsrom per definisjon er et sted for korrupsjon

– Politikerne er usynlige

President Buhari forsøkte å roe ned demonstrasjonene ved reformere Sars-politistyrken. Dette ble derimot ansett som kosmetiske endringer, og protestene fortsatte.

– Presidenten har misforstått totalt, sa bloggeren Japheth Omojuwa til BBC i oktober.

– Han vil bli husket for å ha truet nigerianere som bare ønsket rettferdighet fra myndighetene.

Få muligheter

Ifølge Camilla Houeland er et tegn på problemene i Nigeria at politikerne er lite synlige og utilgjengelige, mens flere kriser utspiller seg samtidig.

I møte med de stadig eskalerende krisene har ungdommene begrensede muligheter for å endre situasjonen.

De fleste unge i Nigeria har få økonomiske og politiske muligheter for å forbedre livet sitt, forklarer Houeland. Blant annet på grunn av geografi og økonomi. I de større byene har folk bedre mulighet til å delta i politiske prosesser og den formelle økonomien. Slik er det ikke nødvendigvis i områder med uro.

– I områder som i nord eller i Nigerdeltaet er det få jobber og jordmangel. Der kan tilknytning til væpnede grupper eller kriminalitet komme av rein og skjær nødvendighet, sier hun og legger til:

«Noen kan mene det vil være tryggere å sende sønnen til Boko Haram, fordi det vil gi en økonomisk trygghet og beskyttelse til familien»

CAMILLA HOUELAND, POSTDOKTOR VED UNIVERSITETET I OSLO

– Noen kan mene det vil være tryggere å sende sønnen til Boko Haram, fordi det vil gi en økonomisk trygghet og beskyttelse til familien. Det betyr ikke at de støtter Boko Haram eller at gruppa har legitimitet. Men folk er redde, og staten evner ikke å beskytte dem.

Også militæret og politiet begår overgrep og vold, sier Houeland.

«Man har et valg»

Etter at Nigeria gjennomførte sitt første demokratiske valg i 1999, opplevde landet en solid økonomisk opptur.

– Nigeria ble sett på som det store håpet, sier Houeland.

Men oppturen var i stor grad oljedrevet, og etter 2014 har landet stått i to alvorlige oljekriser.

Ifølge en rapport fra FN vil Nigerias befolkning passere 400 millioner i 2050. Landet vil da ha den fjerde største befolkningen i verden. Myndighetene har i liten grad gitt økonomien flere bein å stå på, og landet er fremdeles sterkt avhengig av oljeinntekter.

Store deler av folket har ikke tilgang til skole eller arbeid.

– Folk flest har fått en nedgang i realinntekter. Fattige folk har det dårligere, sier Houeland.

Som følge av koronapandemien og fallende oljepriser advarte Verdensbanken i desember at Nigerias økonomi var i ferd med å «rakne».

Sjef for Verdensbanken i Nigeria Shubham Chaudhuri sa i fjor til Financial Times at «dette er ikke hvilken som helst krise for Nigeria. Hvordan landet responderer, vil sette kursen for de neste tiårene».

Chaudhuri sa også at dette ikke utelukkende er et «dommedagsscenario»: «Man har et valg om å gjennomføre reformer».

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production