Hun kjørte søndagsturer med sin samboer og venninne. Hun var feminist. Og hun var professor i filosofi – den første kvinne, faktisk, som kunne veilede doktorander og dermed inntre for fullt i forskningsfellesskapet. Det er uklart hvilken av disse sidene ved Anna Tumarkin (1875–1951) som var mest oppsiktsvekkende. Det som imidlertid er klart, er at Tumarkin ikke var noen konvensjonell størrelse.