Manglende sosial trening sniker seg innpå på hjemmekontoret. Når man endelig får møte mennesker igjen, er det helt uhåndterlig. Cafeene er et greit sted for lavterskeltrening. Da jeg gikk inn på et kaffebrenneri som akkurat åpnet igjen, virket alle så glade for å se andre mennesker at fryden strålte forbi munnbinda. Samtidig kan man sitte taust på trygg avstand. I kassa oppsto dessverre en mer sosialt krevende situasjon: Jeg hadde glemt lommeboka.
Flere barn!
Det snakkes og snakkes, mases fra mange hold om at det må lages flere barn her til lands. Sikkert lurt det av flere grunner. I politisk kvarter 15.02 bedyret statsministeren at hun og hennes regjering har gjort mye for å bedre småbarnsforeldres vilkår. Tenker hun da på nedlegging av bygdeskolene, de kolossale økningene av fergetakstene, manglende oppgradering av distrikts veier, strupingen av arbeids plasser og innskrenkning av høyere utdanningsplasser, nedleggelse av fødeavdelinger, for mange en uforholdsmessig lang vei til nye sykehus, nærpolitireformen som fjernet politiet fra der folk bor, tenker hun på alt dette og alt det andre som den blå regjeringen gjør for å flytte befolkningen inn til byene? Er det de gode tilbudene til barneforeldre? Her er det noe som skurrer.