Lars Norén er død, og moren min sørger. Ikke slik at hun sitter og gråter, men hun er lei seg. Hun sier han var en venn gjennom nesten 20 år. De var dagbokvenner. Det ble mange tusen sider på bibeltynt papir, uten paginering. Skrevet fra 1. august 2002 til den siste som kom ut i høst. Den går frem til 2018. En gang sa hun til meg at skulle ønske hun kjente noen som også leste dagbøkene hans.