Aktuelt navn

Internasjonalt i Bergen

Tora Sanden Døskeland

TERESA GRØTAN

Leder for Bergen internasjonale litteraturfestival, som avholdes 10–14 februar.

– Hvorfor er det viktig at verden kommer til Bergen?

– Det sies at pandemien fører til et internasjonalt fellesskap fordi den rammer alle. Jeg er ikke overbevist. Jeg synes Norge preges av «vår» korona, med innslag fra Sverige, England og Trump. Jeg finner ikke helt ordene for å understreke hvor viktig jeg synes det er at vi får innblikk i andres liv og andres tanker – andres litteratur. Kan jeg si det så banalt at jeg har tror vi får rikere liv selv ved å bli mer interessert i andre?

– Temaet for årets festival er «Generasjon». Hva håper du kan komme ut av samtaler mellom generasjonene?

– Historien, litteraturen og synet på menneskene endrer seg med tiden. Ideer forsvinner helt, andre kommer tilbake, synet på hva man kan skrive om og hva som er verdifullt, endrer seg. Da jeg studerte litteraturvitenskap på 90-tallet, var det første jeg lærte at forfatteren var død. Hen har så til de grader gjenoppstått. Det er et litt kjedelig, men tydelig eksempel på hvorfor det er verdifullt å høre oppfatningene til ulike generasjoner.

– Har den nye internasjonale generasjonen forfattere andre interesser enn forgjengerne?

– Ja, først og fremst fordi det er så mye større kulturell og geografisk variasjon i bakgrunnen til den nye generasjonen forfattere. For eksempel fostrer Nigeria en rekke spennende, nye stemmer, og en av dem, Logan February (på festival i februar!), får vi møte på Literature Live Around the World. Hen definerer seg som en ikke-binær 21-årig poet fra storbyen Lagos og er ikke spesielt opptatt av postkoloniale romaner.

– Du leder en internasjonal festival under en internasjonal pandemi. Hvordan går det til?

– Nye ideer oppstår! Jeg begynte å tenke på hva vi normalt mister ved å hente en forfatter fra utlandet til scenen i Bergen. Jo, vi får ikke med omgivelsene, hjemstedet, språket, kulturen. Og ut fra den tanken vokste ideen om å samarbeide med andre festivaler der alle har live program med publikum til stede. Slik oppstod 12-timers arrangementet «Literature Live Around the World» med programlederne Mona B. Riise og Siss Vik. Vi ville ha så stor geografisk spredning som mulig, og ta noen sjanser – vise fram steder man vanligvis forbinder med noe annet enn litteratur. Vi samarbeider for eksempel med litteraturhuset i Kabul, og med verdens største litteraturfestival i Jaipur, India, og med festivaler i Edinburgh, California, Buenos Aires, Perth, Lagos, Toronto, Dubai. Vi starter med joik og avslutter med dubpoesi på stranden i Jamaica mens solen går ned i Atlanterhavet. Da er det midnatt i Bergen og jeg regner med at regnet høljer ned.

– Hva gleder du deg mest til, under årets festival?

– Å faktisk se den skje.

Litterær salong

Koronaen er blant oss, men kulturarrangørane kjempar for å halde kulturlivet oppe.

Tidlegare i vinter skreiv Agnes Ravatn ein kommentar i Aftenposten om seksuell trakassering i bokbransjen, som er «marinert i alkohol, framleis tungt romantisert» og der «grenseoverskridande oppførsel blir premiert». Kommentaren fekk mykje respons, og i etterkant sette bokbransjeorganisasjonane i gang ei undersøking om seksuell trakassering i bransjen.

BRANSJETREFF: Olaug Nilssen inviterer til salong. FOTO: HANNA KRISTIN HJARDAR Hanna Kristin Hjardar

Tala frå undersøkinga blir snart lagt fram, og fleire bransjeaktørar har støtta Olaug Nilssens initiativ til å halde salong om emnet.

Salongen skal føregå på Litteraturhuset i Bergen 22. januar, men blir digitalt tilgjengeleg for strøyming i heile landet (og universet?).

Nilssen har invitert ei rekkje forfattarar til å halde appell, lese opp eller samtale om temaet. Sandra Lillebø leier ein samtale med folk frå bransjen om undersøkinga. Agnes Ravatn kjem naturlegvis. Det gjer også Hanne Kristin Rohde, Tine-Jarmila Sir, Pedro Carmona-Alvarez og Birger Emanuelsen. Det teiknar til å bli eit viktig treff for både forfattarane og bransjen – og garantert salongfähig. EM

Vi noterer

… at Det Danske Akademi har fått ny samansetting, etter at fire medlemmar trakk seg i protest mot eit femte i fjor. Olga Ravn, Naja Marie Aidt, Harald Voetmann og Cecilie Eken trør inn i det prominente og litt samarbeidsuvillige fellesskapet. Sekretær Lasse Horne Kjældgaard er glad for å ha fått «yngre generationer» inn, og framhevar i Politiken at ein barnebokforfattar tek plass for første gong.

… at grashoppene finst! Poet og musikar Jørn H. Sværen har starta det litt mystiske tidsskriftet «Gresshoppene har ingen konge», som kjem ut «med ujevne mellomrom i ulike tidsskrifter». Namnet er henta frå eit gammalt ordspråk i Bibelen: «Grashoppene har ingen konge, endå rykkjer dei fram i formasjon.» Og no byrjar det sanneleg å teikne seg opp offensive formasjonar: Tidsskriftet har stått på trykk i Vagant og BLA, og i dei komande utgåvene av Prosopopeia, Tidsskriftet Bejing TRH 8 og Bøygen kjem det nye svermar med grashoppe-tekstar.

… at Dagbladets garva kritikar Cathrine Krøger sist helg tok eit skarpt oppgjer med svensk krim. Ho fortel om si mest avskyelege leseoppleving i 2020, som kom på tampen av året med Lars Keplers «Speilmannen». Der er fryktelege scener med valdtekt og tortur pakka inn i «et overflatisk, nesten barnslig språk». Krøger kom ikkje langt i 2021 før bestialiteten blei tangert i ei rekkje nye krimbøker med overgrep mot barn: «Når volden og bestialiteten øker omvendt proporsjonalt med kvaliteten, er krimlitteraturen på ville veier,» slår ho fast.