Også i min barndom eksisterte et Shangri-La. Det var del av det gamle fiskerhuset til min fars tante i sørlandsskjærgården, og da jeg oppdaget det, hadde det vært der i flere tiår allerede. Navnet hadde hun kommet over i briten James Hiltons roman «Tapte horisonter» fra 1933. I den betegnet det et lykkeland i Tibets fjell hvor folk ble 250 år gamle. Så populær ble boken at den fire år senere også var blitt en film regissert av Frank Capra.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
