Firenzes historie forbindes med Machiavelli, men byen hadde mange andre gode historikere. En av dem er Dino Compagni, en av de seks priorene som styrte Firenze rundt 1300. Dinos beretning gir et unikt nærbilde av dagliglivet i en renessanseby.

På den tiden sto svarte og hvite Guelfere mot hverandre. Dino var en av de hvite Guelfene, og han lovpriste sin leder Giano della Bella, som angivelig var så rettskaffen at dersom han fikk høre om en urett, laget han straks en lov mot den. Stormennene var imidlertid misfornøyde, for Giano tillot ikke engang at de slo sine egne tjenere! I 1295 ble han avsatt, og folket mistet sin leder.

Donati vs. Cerchi

Dino hadde sine helter og skurker, men virkeligheten var mer komplisert. En ny konflikt oppsto nå mellom familiene Donati og Cerchi. Bakgrunnen var at den vakre Corso Donati giftet seg med en Cerchi uten familiens samtykke (det var i dette miljøet Romeo og Julie levde). Familiene kom til enighet, men den opphørte da mange ble syke i bryllupet og mente de var forgiftet. Uroa tiltok natt til 1. mai, da en ungdomsgjeng – etter Dinos oppfatning på Djevelens tilskyndelse, red rundt i gatene og kuttet nesa av en fra Cerchifamilien. «Dette støtet forårsaket ødeleggelsen av vår by, fordi det økte det store hatet mellom innbyggerne.» Cerchiene fikk ikke vite hvem som var gjerningsmannen, og dermed var en vendetta i gang.

En kompliserende faktor var at Firenze var kringsatt av fiender. Corso Donati reiste til paven i Roma for å få ham til å mekle, men i stedet fikk han paven til å sende en hærleder – den franske kongesønnen Karl av Valois, til byen. De svarte og hvite konkurrerte i smisk, men Corso hadde allerede skaffet seg Karls støtte.

Strammet grepet

Dino ble hjelpeløst vitne til at de svarte strammet grepet. Firenze hadde søkt å begrense stridighetene ved å velge like mange fra hver side til Signoriaen – bystyret. Dino var en av lederne i denne kritiske situasjonen, og han forsøkte å skape fred gjennom å få lederne til å avlegge ed om at de skulle holde fred. I ettertid var han ikke nådig i sin beskrivelse av egen innsats: «Vi søkte å skape fred der vi burde ha skjerpet våre sverd.»

Kort tid etter kom Karl til byen med 1200 ryttere. Han inviterte priorene – deriblant Dino – til fest, men de nektet å komme fordi de visste det var et påskudd for å myrde dem. Signoriaen satte opp en galge på plassen utenfor for å straffe lovbrytere, de innkalte folket og den landlige militsen. Men så lenge Karl hadde sin styrke og de svarte støttet ham, var det ingen som våget å gjøre noe. I seks dager plyndret og brente de svarte hjemmene til de hvite. Dinos dom over samtiden var nådeløs: «Slektskap og vennskap var ikke verdt noen ting, nye ekteskap betydde heller ikke noe, alle venner ble fiender. Bror forlot bror, sønn forlot far. All medfølelse, all humanitet ble utslettet.»