Når telling blir det som teller | Klassekampen

En undersøkelse fra Khrono viser at våre folkevalgte på Stortinget helst bruker mannlige eksperter når trenger harde fakta i spørsmål og referater. Kun seks av de totalt 34 professorene som ble nevnt i 2020, var kvinner – altså var 82 prosent av nevnte professorer menn. «Det er såpass brutalt at når man ønsker å bringe autoritet inn i diskusjonen, så skyver man gjerne en høy, mørk mannlig professor fremfor seg,» sier jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg til Khrono.SSL

Kulturlivet har forandret seg. Jeg vet det har skjedd, men i lang tid har jeg ikke kunnet redegjøre for hvorfor eller hvordan. Jeg har skyldt på regjeringen, på internett, på at vinteren er lang og mørk, på nyliberalisme, på kulturimport. Slike overordnede anklager er gode å lire av seg, uten at de bringer med seg større forståelse av den grunn.

Marta Tveit, Torgrim Eggen, Demian Vitanza, Karin Sveen og Synne Øverland Knudsen skriver med bløt blyant på lørdager.

Rumpetaska, sist sett om midjen på en litt forkommen pins-kremmer i gågata på Lillehammer våren 1995, dukket plutselig opp igjen i motebildet for fire–fem år siden. Nå figurerer «becknarväskan», som den heter på hin side av Kjølen, på det svenske språkrådets liste over hotte nyord fra året som gikk. Dette bør ikke forstås som noen slags anerkjennelse av accessoiret som sådan: Verbet beckna er slang for «å selge», som regel knark. Tidligere i år kunne Göteborgs-Posten rapportere at en av byens grunnskoler var i ferd med å innføre et forbud mot «plagg som kan assosieres med machokultur, utenforskap og kriminalitet», herunder nettopp becknarväskor og – kanskje mer kontroversielt, men hvorfor ikke – «mjukisbyxor», altså joggebukser. Enda verre: Veskene dukker stundom også opp i kriminaljournalistikken, som når Folkbladet skriver om et mordforsøk i Valdemarsvik hvor «en så kallad becknarväska … försvann under bråket och har inte kommit tillrätta».