NINA ZANDJANI
Har oversatt dikt av den iranske poeten Fatemeh Ekhtesari til norsk i utgivelsen «Vi overlever ikke» på TransFe:r Forlag.
– Gratulerer til oss alle med ny persisk poesi på norsk! For oss som ikke kjenner iransk samtidspoesi fullt så godt, vil du fortelle litt om Fatemeh Ekhtesari?

– Fatemeh Ekhtesari er en ny stemme i den moderne persiske poesien. Hun er født i 1986, utdannet jordmor, men ble etter hvert dratt mot journalistikk, film, litteratur og kunst. Hun er forfulgt i hjemlandet Iran, og bruker sosiale medier for å nå ut til sine mange tilhengere. Fatemeh er energisk og målrettet, med et utadvendt og vinnende vesen.
– Hva slags poesi skriver hun?
– Hun tar utgangspunkt i den persiske, klassiske ghazal-diktningen, der samme rim gjentas i diktets første, andre og deretter annenhver linje. Hun gir det hele et postmodernistisk preg, er opptatt av selve skriveprosessen, bruker ironi, parodi og monterer inn andre tekster, for eksempel av Forough Farrokhzad. Fatemeh skriver om fengselsopphold og avhør i Iran, kvinner, undertrykking og seksuelt begjær.
– Ekhtesari er fribyforfatter og har bodd på Lillehammer siden 2017. Har du konsultert eller samarbeidet med henne om gjendiktningen?
– Det var fribykoordinator i Lillehammer, Patricia Griffioen, som satte oss i kontakt. Vi møttes flere ganger i Oslo etter at jeg hadde fått tilsendt noen av diktene. Jeg leste og vurderte dem, gjorde grovoversettelser og diskuterte løsninger med Fatemeh mens hun ennå ikke behersket norsk. Jeg stilte spørsmål der jeg var i tvil. Vi hadde flere telefonsamtaler, noen ganger ba jeg henne lese høyt, slik at jeg hørte hvilke ord hun vektla, og hvordan hun håndterte overganger mellom verselinjer. Da noen av diktene skulle trykkes i tidsskriftet Mellom og i antologien «Å kysse en ørken og kysse en myr» (2019), diskuterte vi også innspill fra redaktørene. Etter hvert som Fatemeh ble bedre i norsk, kom hun selv med forslag til endringer, men det var ikke alltid hun forsto norsken, eller skjønte alle nyansene.
– Hvilke utfordringer har du møtt i arbeidet med Ekhtesaris poesi?
– Fatemeh gjør hyppig bruk av ordspill. I tillegg har persisk mange idiomatiske uttrykk. Underliggende referanser til kulturelle, politiske, sosiale og historiske forhold kan være utfordrende å gjenskape for norske lesere, som når tankbilen i bassenget i hagen henspiller på oljelandet Iran i et av diktene. Persisk har bare ett personlig pronomen for tredje person entall, det er derfor ikke alltid innlysende om det refereres til en mann eller kvinne, og skal kanskje heller ikke være det. Jeg vil si det så sterkt at på persisk rimer nesten alt på alt. Det gir enorme muligheter. Persisk er et vokalrikt språk. Vekselvis korte og lange vokaler skaper en melodi i språket, og er et godt verktøy for å skape rytme. Ulike etterstilte personlig pronomen etter substantiv, samt personlige endelser i verb gir tilnærmet ubegrensede muligheter for å skape rim, særlig siden verbet som oftest står sist i setningen. I et av diktene bruker Fatemeh objektsmarkøren «râ», som følger etter det direkte objektet i setningen, som rimord. Denne muligheten har vi heller ikke på norsk.
Eivind Myklebust