Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bibelen: Det er først i dag vi er avskåret fra å forstå to tusen års mylder av referanser. Alf Kjetil Walgermo bøter på det.

Kvinnenes lange etterliv

AnmeldelseChristine Amadou28. november 2020

MYTEOMSPUNNET: Saul og heksa – eller spåkvinnen – i En-dor, malt av Jacob Cornelisz van Oostsanen i 1526. FOTO: RIJKSMUSEUM AMSTERDAM/WIKIMEDIA

Alf Kjetil Walgermo

Bibelens kvinner – historiene som forma verda

Sakprosa

Samlaget 2020, 446 sider

Hørt om Jokebed, Hulda, Bilha og Silpa? Eller hvor godt sitter egentlig fortellingene om Susanna i badet, Dalila og Samson eller dronning Ester?

Trøbbel: En lett underholdende reise gjennom små og mellomstore problemer.

Mer eller mindre mann

AnmeldelseMorten Langeland28. november 2020

PROFF: Bjørn Olaf Johannessen har skrevet flere manus for film og tv. FOTO: JACOB JOHANNESSEN MASKE

Bjørn Olaf Johannessen

Avskjedstaler gjennom tidene

Roman

Tiden Norsk Forlag 2020, 141 sider

«Avskjedstaler gjennom tidene» har et enkelt plott: En jeg-forteller har blitt tjuefem år i samme kontorjobb ut fra frykten for å holde avskjedstale for kollegene, hans demente mor vinner et bilde i DNBs kunstlotteri, og jeget setter seg i bilen kjøretur-retur Bergen-Oslo for å hente bildet. På veien blir vi kjent med hovedpersonens underfundige og kvasisosiologiske betraktninger og det oppstår enkelte komplikasjoner og menneskemøter før bildet havner på mors vegg og avskjedstalen står for tur.

Økologi: Juliane Rui har den kanskje vakrast politiserte røysta i dagens lyrikk.

Å vera vatn i vatnet

Hadle Oftedal Andersen28. november 2020

Juliane Rui

Snurr mi eng

Dikt

Samlaget 2020, 49 sider

Det første som slår meg når eg les Juliane Rui sine dikt, er at dette er useieleg vakkert. Og at eg ikkje forstår ein meter av det. Eg les nokre dikt som inneheld nydelege formuleringar om ei mor og eit barn som undrar seg over naturen saman. Men dette er einskildformuleringar. Meir overgripande er det ikkje til å forstå kva det handlar om. Før det langsamt byrjar å demra for meg at det er dette som er saka. At det handlar om samband som er av ein slik art at ein bare kan ana dei, ikkje forstå dei.