Den usynlige kanon
Lærebøker øver omfattende innflytelse, men er knapt synlige utenfor skolen. I sin nye utgivelse fyller Egil Børre Johnsen historiske hull.

Jeg glemmer ikke Ola-Ola Heia, selv om jeg bare så vidt har støtt på navnet hans etter at jeg gikk ut av barneskolen. Bak Ola-Ola stod det kulturelle altmuligmennesket Thorbjørn Egner. Gårdsgutten som etter hvert flyttet til byen, dukket første gang opp i 1942, i «Ola-Ola som alle dyra var så glad i».
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn