Bokmagasinet

Forbundet

Jan Jakob Tønseth skrev dikt som kan leses inn i uventede litterære kretsløp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Essay

I døde venners lag

Forbund: Jan Jakob Tønseths dikt inngår i et stjernekart av forfatterskap det er opp til leseren å danne bilder i.

Even Teistung

KART: Stjernehimmelen tegnet i 1691 av Vincenzo Maria Cornelli. ILL.: WIKIMEDIA

I et essay om forfatteren Robert Walser nærmer W.G. Sebald seg et sentralt poeng i sitt forfatterskap, og muligens i ethvert skrivende arbeid, idet han bemerker:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Skinet frå samtidas navle

I sanntid: Morten Langeland skriv fantastiske, språkutvidande prosasetningar. Likevel gir eg han same olme blikket som eks-kjærasten i boka.

Helene Hovden Hareide

TEKNOLOGI: Langeland speglar ikkje verda i vanleg forstand. FOTO: CHRISTIAN OLSTAD

Morten Langeland

Barbar

Prosa

Flamme Forlag 2020, 135 sider

Sola skin og skin i poeten Morten Langeland si fyrste prosabok. Den har noko utprega kunstig ved seg. Det er ei sol som kan manipulerast, ei sol som er til pynt. «Brått dimmet himmelen og ga fra seg sommertorden», kan det til dømes stå. Å nytte omgrep frå teknologi som metaforar for himmelfenomen på denne måten er uventa og originalt, og passar både tida vi lever i, og boka Langeland har skrive, svært godt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn