Bygget på lerretet
Arkitektur og film har alltid fulgt hverandre. Et jubileum og en serie norske festivaler vitner om koblingens gjennomslagskraft.

Det hulelignende kontoret, fylt av skjeletter og bokstabler, som asylets direktør holder til i. De skjeve dørene, vinduene og vinklene og de organiske formene på vegger og gulv som kjennetegner hele landsbyen. Den borgerlige stua og det høyloftede soverommet hvor filmens primadonna hviler – og taklandskapet søvngjengeren flykter gjennom med sin kvinnelige fangst.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn