Jernalderens gravskikker er stort sett nokså standardiserte. Likbehandling, innretning av selve graven og sammensetningen av gjenstander som er gitt med den døde følger tydelige geografiske, kronologiske og statusrelaterte mønstre. Desto mer påfallende – og interessante – blir unntakene fra regelen. For eksempel når en grav viser seg å inneholde gjenstander som kan tolkes som amuletter, altså magiske gjenstander ment å skulle beskytte mot sykdom og fare.