Fortellinga om Jakobsstigen er en om guds nærvær: i en drøm, på flukt, ser Jakob himmelen åpne seg, og en stige derfra går ned til jorda, befolket av engler og innrammet av Jahves forsikringer om at han er til stede og vil våke over ham. Det er en fortelling som har gjort sine avtrykk på de underligste steder, for eksempel på blomsten fjellflokk, som tidligere kaltes nettopp jakobsstige. Og allerede her er vi ved kjernen av motivkretsen i Ingrid Nielsens andre bok, som bærer den vakre tittelen «Den andre Jakobsstigen»: skjæringspunktet mellom troens, naturens og historiens dyp, i drømmer, i hager og i kirker – blant annet.