En telefon fra Finnskogen bidro til en pandemi-erfaring til ettertanke. Gode venner på norsk side hadde ryddet og ryddet – i kjeller og loft, på kammers og i stabbur. Gården har vært i familien siden 1600-tallet, men det var naturligvis ikke første gangen noen i slekta så over sine eiendeler. Nå hadde de blant annet samlet tre store sekker med sengetøy – lakener, dynetrekk og putevar – alt velholdt. Men altså overflødig i dagens nære familie. Om jeg trodde at vennene mine på svensk side av grensen kunne bruke tekstilene på vevstua si?