Mellom 730 og 843 raste ikonstriden i Det bysantinske riket. Den splittet kirke, folk og herskere mellom billeddyrkerne, «ikonodulene» og billedknuserne, «ikonoklastene». Det startet med at keiser og patriark fordømte alle billedlige eller skulpturale framstillinger av Gud, treenigheten og hellige mennesker. Dette kunne begrunnes med det gammeltestamentlige billedforbudet formulert i Andre Mosebok: «Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem!»