«Det er mye godt i», het det blant de tilårskomne kjerringene i bygda der jeg vokste opp; det handlet hovedsakelig om kaker og vafler. Da var det ikke spart på konfekten, det vil si meieriproduktene: fløte, smør og rømme. Det var med andre ord fett. Faktisk i en slik grad at det antagelig var en ikke ubetydelig dødsårsak, men inntil videre ikke en jeg har sett bli brukt i et krimplott. Etter å ha jafset i meg Jo Nesbøs nye murstein av en bygdekrim, «Kongeriket», kan jeg slå fast at jo da, det er ganske fett, og det er mye i røra – men kanskje ikke så mye som krimanmelderne vil ha det til.