Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Bare ni av de 30 skjønnlitterære forfatterne som har fått mest i arbeidsstipend siden år 2000, er kvinner:

Menn er stipendvinnerne

PÅ STIPENDTOPPEN: Dette er de 30 skjønnlitterære forfatterne som er blitt tildelt flest arbeidsstipend-år siden årtusenskiftet. Siden stipendene har opptil fem års varighet, kan noen av forfatterne ha sittet på «gamle» stipend i begynnelsen av denne perioden.

Ingen norske forfattere har fått flere arbeidsstipend enn Trude Marstein de siste 21 årene. Ellers er det langt mellom kvinnene på toppen av tildelingslista.

Et sikkert vårtegn for den norske forfatterstanden er tildelingen av arbeidsstipend i månedsskiftet mars–april. Mens noen våkner brått fra vinterdepresjonen, ender de aller fleste opp med skuffelse etter å ha sjekket listene.

Et arbeidsstipend, som i 2020 utgjør 276.000 kroner i året, er nemlig et knapphetsgode som er forbeholdt de beste forfatterne.

Klassekampen har den siste tida gått gjennom tildelingene fra 2000 til 2020. Det ferdige regnearket viser at 340 forfattere er blitt tildelt arbeidsstipend de siste 21 årene. Et av de tydeligste funnene er at tildelingene har gått i tydelig favør av menn:

  • Mannlige forfattere har totalt fått 1135 stipendår, mens kvinnelige forfattere har fått 704 stipendår.
  • Av de 30 forfatterne som har fått flest år med arbeidsstipend, er bare 9 kvinner.
  • Det er blitt delt ut 27 femårige stipend i løpet av perioden. 17 av disse har gått til menn.

Sier nei til kjønnskvotering

Det er likevel en kvinne som topper tildelingslista. Trude Marstein, som i 2018 ga ut den kritikerroste boka «Så mye hadde jeg», er blitt tildelt 20 år med arbeidsstipend siden årtusenskiftet. Beregnet ut fra dagens sats tilsvarer det rundt 5,5 millioner kroner.

Like bak henne ligger Frode Grytten, som har fått 19 år, mens Håvard Syvertsen, Tomas Espedal og Steinar Opstad alle har fått 18 år.

– Arbeidsstipendene har vært viktige. De har frigjort tid som jeg har kunnet bruke på skriving, sier Marstein til Klassekampen.

Stipendene hun og andre forfattere har mottatt, har steget jevnt i størrelse, fra 145.000 kroner i 2000 til 276.000 i 2020. Dette tilsvarer omtrent en halv «normal» årslønn, noe som også gjenspeiles i at Marstein ikke fullt og helt har kunnet konsentrere seg om skrivingen.

– Jeg har jobbet en del ved siden av, som oversetter, språkvasker og skrivekurs-leder, men også i diverse omsorgsyrker før jeg «kom inn i» bransjen.

Når det gjelder kjønnsfordelingen på lista, skulle Marstein gjerne sett flere kvinner blant stipendmottakerne.

– Ja, jeg ser ingen grunner til at det skal være så skeivt, ut fra min kjennskap til norsk samtidslitteratur.

Hun understreker samtidig at hun ikke synes stipendkomiteen – som hun har høy tillit til – bør bedrive kjønnskvotering.

– Jeg vil tro at en større bevissthet og åpenhet vil rette dette opp noe, sier hun.

– Deprimerende

Forfatter og språkviter Helene Uri synes det er deprimerende å se at kvinner har kommet dårligere ut enn menn i stipendutdelingene.

– Det er akkurat det samme vi ser i tildeling av priser, omtale i aviser og så videre, det er som regel to tredeler menn, sier hun.

Det finnes ikke oppdaterte tall på kjønnsfordelingen blant norske skjønnlitterære forfattere, men i Forfatterforeningen er 58 prosent av de 680 medlemmene menn.

Uri har sittet i foreningens styre i flere år, uten å ha sett en så omfattende oversikt som den Klassekampen har satt sammen. Hun mener tildelingslista kan være et nyttig verktøy.

– Nettopp fordi arbeidsstipendene deles ut fra en subjektiv størrelse – litterær kvalitet – er det viktig å undersøke fordelingen ut fra forskjellige faktorer, som sjanger, kjønn, alder, produksjon og for så vidt også de tildelte forfatternes nærhet til Det litterære råd, sier hun.

Uri minner også om at arbeidsstipendene fra vederlagsfondet er midler som skapes av et samlet forfatterfelt.

– Ordningen mister sin troverdighet og forankring dersom fordelingen oppleves som urettferdig.

– Mener du at rådet burde ta hensyn til mer enn kvalitet og aktivitet?

– Kan hende skulle «aktivitet» tolkes noe striktere enn det som er vanlig. Det litterære systemet i Norge er basert på solidaritet. Det kan revne om det ikke skjøttes med klokskap.

Råd innrømmer forsiktig kvotering

Chris Tvedt, leder for Forfatterforeningens litterære råd, synes ikke det er overraskende at mannlige forfattere har stukket av med de fleste arbeidsstipendene de siste 21 årene.

– Det kan være – selv om dette er risikabelt å si – at menn har levert høyere litterær kvalitet, men primært tror jeg det skyldes at det har vært et maskulint hegemoni på litteraturfeltet. Det har vært flest mannlige forfattere, sier han.

Tvedt mener imidlertid at dette har jevnet seg ut de siste fem årene, noe Klassekampens oversikt bekrefter. De siste fem årene er det 17 kvinner blant de 30 forfatterne som har fått flest stipend.

– Rådets oppdrag er å vurdere kvalitet og aktivitet, men klarer dere å styre unna andre faktorer?

– Jeg vil nok si at vi har en forsiktig kvotering. Når vi sluttbehandler listene, tar vi en dobbeltsjekk og ser at vi er noenlunde i balanse på kjønn, sier Tvedt.

– Mener du at et slikt hensyn burde ligge i oppdraget deres?

– Det er noe jeg må tygge mer på. Kjønn har det vært bevissthet på fordi dette så åpenbart har vært skeivt.

– Ser dere på historikken i tildelingene når dere vurderer hvilke forfattere som skal få arbeidsstipend?

– Forfatterforeningens sekretariat har en oversikt over hver enkelt forfatter. Dette kan vi ta med inn i diskusjonene, men vi har ikke noe statistisk grunnlag for hvordan tildelingene fordeler seg på kategorier som dem Klassekampen nevner.

– Kunne det vært nyttig med en slik statistikk?

– Ja, men det kunne også gjort alt mer komplisert. Vi er bundet av oppdraget vårt om å vurdere kvalitet og aktivitet.

Git: master, Env: production, Sanity: production