Jeg har alltid slitt med livssyn som går ut på at enten har du sett lyset og forstått hele greia, eller så har du ennå ikke sett lyset og forstått hele greia. Motviljen mot de nyfrelste skyldes såklart delvis misunnelse. Mer konkret kan jeg spore tilbake til den gangen eksen (22) og jeg (17) skulle møte en av eksens venninner fra en for meg mytisk fortid. Hun var student i en annen by, hadde laget ostefondue med blåmugg i og snakket verdensvant og trøtt, som en som hadde sett det meste. Hun var sterkt kritisk til kristendom og borgerlige konvensjoner. Selv holdt hun på med yoga og meditasjon, og snakket om å dra til India for å være stille i en uke. Eksen, som jeg visste ikke kom til å dra til India om så hundre hellige kuer hadde dratt ham dit med vold, stemte entusiastisk i.