Det internasjonale pengefondet (IMF) har ofte blitt portrettert som enten en nøkkelbrikke i verdensomfattende konspirasjonsteorier eller nyliberalismens fremste våpendrager. Gitt deres rolle i utviklingsland de siste 40 årene og i Europa under finanskrisen, har fondet også vært litt for nyliberalistisk for min smak. Med koronakrisen virker det derimot som at IMF har snudd 180 grader.

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Maria Walberg, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug og Marie Sneve Martinussen skriver onsdager i Klassekampen. Espen Emil Thygesen er gjesteskribent.