Istanbuls kraftbygg har alltid konkurrert om å uttrykke makt, rikdom og historiske høydepunkt.

Fra Justinian til Erdogan

Kringla HeimsinsSenantikkenChristine Amadou17. august 2020

KONSTANTINOPELS HJERTE: Hagia Sofia har gjennom århundrene brent ned, blitt bygget opp og blitt erobret både av korsfarere og osmaner. Her fra rundt 1890–1900, nesten 400 år etter at minaretene ble oppført av arkitekten Sinan.FOTOKROMTRYKK: WIKIMEDIA COMMONS

Hagia Sofia-kirka er blitt reist, har rast og blitt restaurert opptil flere ganger.

«Salomo, jeg har beseiret deg!» Dette skal keiser Justinian ha sagt da han innviet Hagia Sofia-kirken i Konstantinopel i 537. Dermed slo han fast at han hadde fått reist verdens største, mest kostbare kirkebygg, som overgikk selv Salomos tempel i Jerusalem i prakt og som maktuttrykk.

Fugl føniks?

Kringla HeimsinsSenantikkenChristine Amadou17. august 2020

UNDERGANG: Den tyrkiske erobringen av Konstantinopel ble beskrevet i apokalyptiske ordelag, skriver forfatteren. Her er osmanene på vei til den hellige byen i 1453. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Troen på at Hagia Sofia skulle gjenoppstå som en kristen kirke, ble en viktig idé for grekerne.

Bysantinske historieskrivere beskriver den tyrkiske erobringen av Konstantinopel som «et mørke som senket seg over jorda». Da «byenes dronning» og «det nye Jerusalem» falt i 1453, betydde det at grunntanken i det bysantinske verdensbildet ble utfordret. Den innebar at Konstantinopels undergang (som denne erobringen ble ansett som) var identisk med verdens undergang – det hadde vært utenkelig at verden skulle gå videre når ikke Konstantinopel og Hagia Sofia var i kristne hender.