Sommeren er på hell. En sommer hvor temperaturen sjelden steg over tjue grader, hvor det blåste og rusket i trekronene. Jeg har bare hatt sommerkjole på tre-fire ganger, resten av tida har jeg vært høstlig, praktisk kledd i vindtette klær og joggesko. Før ville man kikket på hverandre og etter en kort betenkningstid kjøpt en fleksibillett til Rhodos eller vendt bilen sørover, men ikke i år, denne sommeren ble vi hjemme, og, det dårlige været til tross, senket det seg en ro ved å ikke bare kunne flytte på seg og reise dit hvor sola varmet mer.
Håp for morgendagen: Det er ikke bare likestillingsvyer som fører glemte kvinnelige kunstnere fram i lyset igjen.