Jeg sa til moren min, at jeg ikke skjønte meg på dette landet vi bodde i. Dette rike landet som ofte ligger på topp når lykke og velstand måles. Jeg skjønte ikke at Erna og co kunne sove godt om natten slik de nekter å ta imot barn fra den overbefolkete Moria leiren. Vi sukker over slik mangel på medmenneskelighet. Moren min sier at hun kan tenke seg å reise til leiren og hjelpe til, at hun kjenner flere på hennes alder som gjør det og kommer skamfulle tilbake når de skjønte hvor lite norske politikere brydde seg og hvor skrekkelige forhold, især barna, måtte tåle.