Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Rekordmange skogbranner i Brasil gir frykt for nok en ildrød seinsommer:

Brannvarsel fra Amazonas

TAR FYR: Det er estimert at hele 4500 kvadratkilometer Amazonas-regnskog vil brenne i 2020. Det er katastrofalt for klima og lokal­befolkning, advarer forskere. Her stiger røyk opp bak kveg på beite, under en av brannene som herjet i 2019. FOTO: VICTOR MORIYAMA, THE NEW YORK TIMES/NTB SCANPIX

ALARM: Brasils handelspartnere burde legge ytterligere press på president Bolsonaro for å hindre nye rekordbranner i Amazonas, mener eksperter.

Antallet skogbranner i Brasils regnskog Amazonas var 28 prosent høyere i juli sammenliknet med samme periode i fjor. Det viser ferske tall fra landets romfartsinstitutt Inpe.

Det vekker bekymring når landet nå går inn i august og september, de to månedene som både er høysesong for tørke og hogst i Amazonas.

Antallet registrerte skogbranner var i juli 6.803 mot 5.318 i juli 2019. Tallene viser også at antallet steg mot slutten av måneden. 30. juli var Amazonas rammet av 1.000 skogbranner, det høyeste antallet på en julidag siden 2005. Det bidro til at årets juli hadde det høyeste antall skogbranner på tre år, ifølge Inpe.

Brasils regjering, ledet av president Jair Bolsonaro, møtte sterk internasjonal kritikk i fjor for ikke å gjøre nok for å beskytte Amazonas og regnskogens dyrebare artsmangfold. Presidenten er kjent for å tilsidesette miljøhensyn til fordel for økonomisk utvikling, av flere tolket som en stille aksept av ulovlig avskoging av Amazonas. Bolsonaro har også gått til krig mot sitt eget romforskningsinstitutt:

I juni fikk Inpes sjefskoordinator Lubia Vinha sparken, bare tre dager etter at instituttet presenterte avskogingstall for måneden. Det samme var årsaken til at Inpes direktør Ricardo Galvão fikk sparken for nøyaktig ett år siden.

Til forskjell fra i fjor, kommer juli-tallene med en ekstra bekymring fra verdens største våtmarksområde Pantanal. Der ble det registrert tre ganger så mange branner som i samme periode i fjor. Det skjer til tross for at Brasils miljøminister Ricardo Salles og Bolsonaro midt i måneden la ned et 120 dagers forbud mot å brenne skog i disse områdene.

I en rapport fra juni, har uavhengige Institute for Amazon Environmental Research estimert at hele 4.500 kvadratkilometer regnskog vil ta fyr i 2020. Det vil være en katastrofe for både miljøet og for lokalbefolkningens helse, advarer forskningsinstituttet.

Forventet og fryktet

– Tallene er ikke noe annet enn en bekreftelse på det som alle har fryktet og delvis forventet. Politikken og retorikken til regjeringen Bolsonaro stimulerer dessverre til mer avskoging, sier samfunnsgeograf Torkjell Leira.

Leira jobber ved Universitetet i Oslo, og er forfatter av boka «Kampen om regnskogen: Sannheten om Norge og Brasil».

Forfatteren tror den enorme oppmerksomheten verden rettet mot regnskogen i fjor høst til dels har dabbet av. Hovedårsak: korona-utbruddet. Brasil ligger nå på en andreplass i antall koronatilfeller i verden, like bak USA. Ifølge tall fra Johns Hopkins Universitetet er over to millioner brasilianere smittet, og nær 95.000 innbyggere døde under pandemien.

– Brasils miljøvernminister Ricardo Salles uttalte i april at landet måtte utnytte covid-19-situasjonen for å få gjennom en pakke med anti-miljølovgivning. Det er friskt, selv for en mann som støtter Bolsonaros politikk, sier Leira og legger til:

– Internasjonal oppmerksomhet legger et sterkt press på brasilianske myndigheter og næringsliv. Bolsonaro ønsker rask økonomisk vekst og lite bærekraftig utnyttelse av ressursene i Amazonas, men press fra det internasjonale samfunnet blir lagt merke til.

Forfatteren tror tallene på antall branner i Amazonas vil fortsette å øke i månedene framover. Norge stoppet i fjor utbetalinger ment for å begrense hogsten i Amazonas grunnet avtalebrudd fra brasiliansk side. Det siste tiåret har vi bidratt med 8,3 milliarder kroner gjennom Amazonasfondet. En ytterligere økning av branner vil sette samarbeidet i en «delikat posisjon», mener Leira.

Politisk ildspåsettelse

Landbruket er en stor pådriver for avskoging av Amazonas. Det er generelt to årsaker til at dette skjer:

Den første er såkalt svedjebruk, der dyrking foregår på nybrente vegetasjonsområder. Den andre årsaken er brenning av nyplantet skog i tidligere avskogede områder.

– Det er den første typen som bekymrer mest, sier Jan Börner til Klassekampen.

Han er professor i landbruksøkonomi ved Universitetet i Bonn i Tyskland, og deler Leiras bekymring for Bolsonaros politikk.

– Hvor mye og lenge det brenner, vil avhenge av hvor tørt været er og politikken som føres, sier Börner og legger til:

– Politikken var helt klart en avgjørende faktor i fjor, og det kommer den til å være også i år.

Kjøttproblem i EU

Bare fire uker er gått siden Börners egen Amazonas-forskning skapte overskrifter i europeisk presse. Under ledelse av brasilianske forskere, var han medforfatter av artikkelen «De råtne eplene i Brasils jordbruksindustri» publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science. Forskningen viser at rundt 20 prosent av Europas import av soya og storfekjøtt fra Brasil kan stamme fra avskogede områder.

Forskningsartikkelen kommer samtidig med at EU har signert en frihandelsavtale med Latin-Amerikas såkalte Mercosur-land (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay). Norge underskrev en lignende handelsavtale i august i fjor som del av sitt EØS-medlemskap. Etter utmeldingen av EU, jobber også Storbritannia med å få på plass en slik avtale.

Frihandelsavtalene har møtt massiv kritikk fra miljøvernere. De mener landbruksdrift i den brasilianske regnskogen ikke er strengt nok regulert og strider mot EUs egen klimapolitikk. Pascal Canfin, leder av EU-parlamentets miljøkomité, har også uttrykt bekymring for dette.

– Burde beskyttet miljøet

Börner tror ikke at handelsavtalene vil føre til en større økning i importen av problematisk brasiliansk storfekjøtt fra Amazonas. I dag er Europa en liten aktør i Brasils landbrukssektor totalt sett. Mercosur-avtalene kan derfor ikke løse problemene knyttet til Brasils landbrukspolitikk, mener landbruksøkonomen.

– Importen til Europa er for lav til å gjøre en reell forskjell, sier Börner.

Han mener likevel at de europeiske landene burde ha sikret seg at miljøbeskyttelse var en bindene del av handelsavtalene. Etterspørselen etter storfekjøtt er voksende både i Brasil og resten av verden. Med slike forpliktelser bakt inn i de internasjonale avtalene, mener Börner, kunne Europa lagt et ekstra press på Brasil til å redusere produksjon som går på bekostning av regnskogen.

– Det spiller ingen rolle hvor kjøttet ender opp. Det meste av produksjonen er til Brasils eget marked. Uansett viser våre tall at produksjonen av storfekjøtt er spesielt skitten og ofte «forurenset» med avskoging, enten lovlig eller ulovlig, sier Börner.

Git: master, Env: production, Sanity: production