Ingen av nisjeavisene gikk med tap i fjorMentor Medier-aviser med mindre overskudd enn i 2018

Reddes av annonseboom

UBEKYMRET: Dagsavisen-redaktør Eirik Hoff Lysholm har gjort seg avhengig av godt annonsesalg, men sier at avisa skal klare seg gjennom koronakrisa. – Grunnlaget vi la i fjor, gjør at vi føler oss trygge i år. FOTO: MORTEN RØYR

Dagsavisen mistet to millioner i pressestøtte i fjor, men hentet seg inn takket være økte annonseinntekter.

– Vi har kommet oss ut av en situasjon hvor ingen trodde vi skulle overleve, sier Eirik Hoff Lysholm på telefon fra Reykjavik.

Da Klassekampen ringer, er Dagsavisens redaktør og administrerende direktør på vei til et avslappende bad i en varm lagune.

Det kan han gjøre med god samvittighet, skal vi tro regnskapstallene fra 2019.

Avisa hans økte annonseinntektene med 2,8 millioner fra 2018 til 2019. Det er en annen trend enn for resten av avisbransjen, hvor annonseinntektene samlet falt med 5,4 prosent, ifølge en rapport fra Medietilsynet.

Dagsavisen har i tillegg klart å øke inntektene. Resultatet etter skatt ble på 3,7 millioner, en nedgang fra 2019 på 600.000. Tatt i betraktning at avisa i fjor fikk et kutt på nesten 2,4 millioner i pressestøtta, er det pene tall.

– Vi har jobbet langsiktig med å endre en gammel papiravis til å bli en digital portal for en serie lokale utgaver. Det har vært en vellykket strategi, sier Lysholm.

Rigget for korona

Det ble gjort flere store endringer i Dagsavisen i 2019 som har gitt positive resultater, forteller Lysholm.

– Vi utvidet med en by til ved å berge Demokraten i Fredrikstad, i tillegg til at vi tegnet organisasjonskartet på nytt, tilpasset at vi er en sentral redaksjon som produserer en serie lokale utgaver, sier han.

Mediehuset Dagsavisen gir i dag ut lokale utgaver i Rogaland, Moss, Fredrikstad og Drammen, i tillegg til Oslo.

Lysholm mener omorganiseringen i 2019 har gjort avisa godt rustet til møtet med koronakrisa.

– Vi trodde 2020 skulle bli vårt beste år noensinne. Nå er målsettingen å komme oss gjennom året uten å tape penger. Grunnlaget vi la i fjor, gjør at vi føler oss trygge i år. Vi hadde rigget oss for å komme oss gjennom korona uten å vite det.

Medietilsynets prognose viser at de vil miste enda en million i pressestøtte i 2020, men Lysholm er ikke bekymret.

– Den langsiktige målsettingen er at vi skal klare oss med mindre støtte, sier han.

Utfordringer i Vårt Land

Den kristne dagsavisa Vårt Land er del av samme konsern som Dagsavisen, Mentor Medier, men klarer seg ikke fullt så bra. Overskuddet ble 3,4 millioner lavere enn i 2018.

Avisa har likevel økt annonseinntektene og brukerbetalingen med til sammen 1,9 millioner.

Sjefredaktør og administrerende direktør Bjørn Kristoffer Bore sier nedgangen i resultatet skyldes et betydelig kutt i pressestøtta.

– Pressestøtta er veldig uforutsigbar og vanskelig å beregne. Nedgangen i 2019 skyldes at Vårt Land hadde en dårligere abonnementsutvikling sammenliknet med de andre avisene i samme segment i 2018.

Han påpeker at de hadde en oppgang i abonnenter i 2019, og tror 2020 skal gi et positivt resultat, tross koronakrisa.

– Opplaget fortsetter å øke. Vi har utfordringer på annonsemarkedet og har fått økte kostnader på grunn av koronakrisa. Men vi er nok noe mindre rammet av annonsesvikt enn andre. Vi er mest avhengig av abonnementsinntekter, sier han.

Nedbemannet for å spare

Nationen økte brukerinntektene med nesten 2,4 millioner kroner i 2019, noe ansvarlig redaktør Irene Halvorsen er fornøyd med. Derimot har avisa hatt en lavere økning i annonseinntektene enn Dagsavisen og Vårt Land.

– Vi har historisk hatt lave annonseinntekter. Årsaken til at annonseinntektene økte i fjor, er rein digital annonsevekst, sier hun.

Til tross for overskudd de siste fem årene, gikk Nationen gjennom en nedbemanningsprosess i fjor høst.

– Det var en nedbemanning som både var en besparelse og en omstillingsprosess. Vi trenger å rigge oss for årene som kommer.

– Det er femte år med overskudd på rad. Er det et prinsipp for dere å gå i overskudd?

– Ja, et forsiktig overskudd er grunnlag for sunn avisdrift. Vi er ikke pålagt noen endringer i driftsmarginer eller annet fra våre eiere.

Halvorsen forteller at pressestøtta ble redusert fra 2018 til 2019, og at det betydde et betydelig inntektstap.

– Det er ikke til å legge skjul på at det er krevende for oss at vi mister produksjonstilskudd, selv om vi øker i opplag.

Uke­avi­ser i pluss igjen

Svein Gjerdåker, ansvarlig redaktør og daglig leder i Dag og Tid, kan være fornøyd med overskudd i årsresultatet for 2019, etter omtrent 9000 kroner i underskudd i 2018.

– Hva har skjedd?

– Det har ikke vært snakk om en snuoperasjon det siste året. Vårt mål har alltid vært å gå i balanse.

Avisa har økt brukerinntektene med nesten én million kroner fra 2018 til 2019.

– Årsaken er en kombinasjon av at vi har fått flere abonnementer og at andelen abonnementer som betaler normalpris, har økt, forklarer Gjerdåker.

Svein Gjerdåker

Det er ikke dramatisk at annonseinntektene gikk ned i fjor, bedyrer han.

– Annonseinntekter er uansett små for oss.

Ifølge Medietilsynets prognose vil Dag og Tid få nesten 350.000 mer i pressestøtte i år.

– Samtidig er vi er glade for at vi øker egeninntektene, og dermed klarer oss mer og mer på egen hånd. Det må være et mål for alle aviser, sier Gjerdåker.

For ukeavisa Morgenbladet ble både brukerinntekter og annonseinntekter redusert i 2019. Likevel er det svarte tall på bunnlinja, i motsetning til i forfjor, da avisa fikk et underskudd på drøyt 60.000 kroner.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene