Ut av det gode selskap
USA og Labour presser Boris Johnson til å sette en hardere linje mot Kina:
På kort tid har temperaturen i forholdet mellom Storbritannia og Kina nærmet seg frysepunktet. Storbritannia trakk seg i forrige uke fra utleveringsavtalen med Hongkong.
I tillegg gikk britene tilbake på en avtale inngått i januar i år, som skulle gi Kinas teknologigigant Huawei en rolle i utbyggingen av 5G-nettet i Storbritannia.
Steve Tsang er direktør for kinainstituttet til Skolen for orientalske og afrikanske studier i London (Soas). Han mener kollapsen i det diplomatiske forholdet blant annet ble framprovosert av hendelser i Hongkong:
– Da Kina innførte den nye sikkerhetsloven i Hongkong, følte britene at de måtte svare, sier han på telefon til Klassekampen.
Tsang forteller at britiske myndigheter over flere år har vært kritiske til kinesisk framferd i Hongkong.
– Innføringen av sikkerhetsloven var dråpen som fikk begeret til å renne over, sier Tsang.
Sikkerhetsloven
Sikkerhetsloven som Tsang viser til, ble innført nærmest over natta av kinesiske myndigheter i slutten av juni.
Loven forbyr oppfordringer til terrorisme, separatisme, utenlandsk innblanding og handlinger som kan splitte Kina, noe som på papiret er standard innhold i en sikkerhetslov.
Loven er likevel kontroversiell fordi mange aktivister i Hongkong frykter at den vil bli brukt til å innskrenke ytringsfriheten og slå ned all politisk opposisjon.
Britenes særlige engasjement for saken skyldes at Hongkong var en del av Storbritannia fram til 1997, da området ble tilbakeført til Kina.
– Britene kjenner på et slags etterhengende postkolonialt ansvar for Hongkong, sier Oliver Turner på telefon.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Edinburgh og assisterende redaktør i det akademiske tidsskriftet British Journal of Politics and International Relations.
Turner mener linjeskiftet overfor Kina er en del av en breiere reorientering av britisk utenrikspolitikk etter at Storbritannia forlater EU. Turner mener at denne følelsen er særlig sterk i Det konservative parti. Der er også Tsang enig i.
– Deler av partiet har i løpet av de siste seks månedene snudd angående Kina, særlig på grunn av Hongkong.
Det er særlig «China Research Group» som nå ivrer for at statsministeren skal innta en hardere linje mot Kina. Gruppa består av et tjuetalls konservative parlamentarikere som også var brexit-tilhengere.
Den ble dannet i mai i år, med formål å promotere «nytenking» i forbindelse med hvordan Storbritannia burde respondere på Kinas framgang.
Nye takter i dansen
– Det politiske klimaet har endret seg i Storbritannia, og endringen i regjeringen sin politikk overfor Kina er en konsekvens av det, sier Tsang.
Tidligere i vår fikk det britiske arbeiderpartiet Labour ny leder. Jeremy Corbyn ble erstattet med Keir Starmer.
– Labours nye leder er en svært sannsynlig framtidig statsminister. Det var ikke Corbyn. Samtidig tar Starmer tydelig standpunkt og stiller seg kritisk til Kina. Det gjorde aldri Corbyn, sier Tsang.
– Trusselen Starmer utgjør, i tillegg til konservativ uenighet om Kina, gjør at Johnson tar affære for å forhindre splittelse internt, sier Tsang.
Han mener innenrikspolitiske forhold er en viktig faktor for Storbritannias nye linje overfor Kina.
– Storbritannia strammer ikke til overfor Kina fordi de har lyst – men fordi de må, påpeker han.
Trenger USA
– Dette handler om mer enn de konkrete sakene Hongkong og Huawei. De er symptomer på en stor trend i Vesten, sier Oliver Turner.
Han mener linjeskiftet overfor Kina er en del av en reorientering av britisk utenrikspolitikk etter at Storbritannia forlater EU.
– Brexit har tvunget britene til å konsentrere seg om å pleie båndene til sine nærmeste allierte. De er mer avhengige av USA enn på lenge, sier Turner.
Forskeren mener at det britiske linjeskiftet primært skyldes at USA, under president Donald Trump, har inntatt en stadig mer konfronterende linje overfor Kina.
«Innføringen av sikkerhetsloven var dråpen som fikk begeret til å renne over»
— STEVE TSANG, DIREKTØR VED SKOLEN FOR ORIENTALSKE OG AFRIKANSKE STUDIER
Turner mener denne eskaleringen vil fortsette, uavhengig av om det er Joe Biden eller Trump som vinner høstens presidentvalg i USA.
– Gamle fiendebilder av Kina som en trussel mot vesten har blitt vekket til live igjen de siste årene, sier Turner.
Tirsdag oppfordret USAs utenriksminister Mike Pompeo Storbritannia til å delta i den «breie alliansen» mot Kina. USA presser på for å få den britiske regjeringen til å innføre sanksjoner mot kinesere, som svar på Kinas undertrykking av den muslimske minoriteten uigurene.
Mindre penger fra Kina
Turner mener at britenes nye linje primært skader de diplomatiske forbindelsene mellom landene.
– Jeg tviler på at handelen mellom Kina og Storbritannia kommer til å endre seg spesielt mye som en konsekvens av dette, sier han.
Førsteamanuensen forteller at Storbritannia ikke er spesielt viktig for den kinesiske økonomien.
For britene er Tyskland, Frankrike og USA viktigere enn Kina.
– Der vi kommer til å se en forskjell, er på kinesiske investeringer i Storbritannia. Det vil nok falle ganske dramatisk, sier Turner.
Å tiltrekke seg kinesiske investeringer var hovedargumentet for britenes myke linje overfor Kina.
I 2015 varslet den daværende britiske finansministeren George Osborne at et gyllent tiår var i emning.
Storbritannias forhold til Kina skulle bli tettere og bedre enn noensinne. Britene åpnet sitt eget land for investeringer fra kinesiske selskaper og håpet selv å få tilgang til den voksende stormaktas enorme finansmarked.
Det har resultert i en rekke kinesiske oppkjøp og pengeinnsprøytinger på britisk jord, særlig innenfor energi og transportsektoren.
Det kinesiske nasjonale offshore oljeselskapet CNOOC eier blant annet 25 prosent av den britiske oljeproduksjonen i Nordsjøen. Mest oppmerksomhet har likevel blitt viet til den kinesiske eierandelen på 33 prosent i britenes nye atomreaktor som er under bygging. Nå står selv disse investeringene i fare.
– Jeg kan vanskelig se for meg at den britiske regjeringen vil la Kina sitte på eierandeler innenfor en så kritisk sektor som energi i framtida, sier Turner.
Han tror at eierandelene i atomreaktoren vil være den neste konflikten mellom Kina og Storbritannia.
