Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tar opp felleslån for å betale for krisepakkeÅpner for å hente inn skatter på EU-nivå

EU blir aldri det samme

SMILER BAK MASKA: Ursula Von Der Leyen (t.v.) har fått verktøy ingen andre kommisjonspresidenter har hatt tidligere. Nå kan hun kreve inn skatt og ta opp lån. FOTO: STEPHANIE LECOCQ, AP/NTB SCANPIX

GJENNOMBRUDD: For første gang får EU fellesgjeld og skatteinntekter. – En triumf for EU-kommisjonen, sier professor i statsvitenskap.

Det krevde EUs nest lengste toppmøte noensinne for å ro det i havn. I går morges kunne omsider presidenten for EU-rådet Charles Michel annonsere triumferende på Twitter: «Deal!»

I avtalen han viste til hadde medlemslandene enstemmig blitt enige om en økonomisk totalpakke for unionen på 1824 milliarder euro, 19.443 milliarder kroner. Avtalen skal gjelde fra 2021 til 2027 og er den største avtalen i EUs historie. Det virkelig oppsiktsvekkende er likevel hvordan EU skal betale for avtalen.

For første gang skal EU-landene ta opp felles gjeld, og for første gang gis EU-kommisjonen mulighet til å kreve inn skatter på egen hånd.

Megalån

Reint konkret ble medlemslandene i går enige om at langtidsbudsjettet til EU skal være på 1074 milliarder euro. I tillegg kommer EUs mye omtalt krisepakke for koronakrisa på 750 milliarder. Nesten halvparten av den, det vil si 360 milliarder, skal gis som lån til medlemslandene. Resten, altså 390 milliarder, skal gis som direktetilskudd til EU-landene og lånefinansieres på EU-nivå.

– Avtalen legger opp til opplåning og underskuddsbudsjettering på EU-nivå. Det har aldri skjedd før, sier Bent-Sofus Tranøy.

Han er professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania og ekspert på internasjonal politisk økonomi.

– Det er et skikkelig institusjonelt gjennombrudd for EU, sier Tranøy.

For å få krisepakka i gang gis nemlig EU mulighet til å utstede egne EU-obligasjoner. Unionen tar med det opp lån på vegne av alle medlemslandene. Lånet blir på 750 milliarder i første om gang. Tranøy mener det er flere grunner til at dette skjer nå.

– Koronakrisa har vært et kraftig systemsjokk, som har endra politikken, sier han.

Statsviteren mener at historisk lave renter har gjort det lettere for EU-landene å gå med på å gi unionen dette nye verktøyet. Tranøy kan ikke tenke seg annet enn at EU-obligasjoner vil bli sett på som svært trygge investeringer og derfor kommer til å være sterkt etterspurt på finansmarkedet.

– Det vil hindre pengeflukt til USAs finansmarked og styrke EU som aktør, sier han.

I lomma til EU

Selv om EU har bestemt seg for å låne penger har de foreløpig ingen klar plan for hvordan de skal betale for de 390 milliardene som skal lånes. Gårsdagens avtale ga likevel muligheten for enda en stor endring for EU som institusjon. De vil få mulighet til å kreve inn skatter som igjen vil gi Kommisjonen egne midler.

Statsviteren mener at vi kan være vitne til et definerende øyeblikk i EUs-historie.

– Dette er en triumf for EU-kommisjonen, sier Tranøy.

Han skyter inn:

– De (Kommisjonen journ.anm.) har jo ønska seg egne penger i årevis.

Foreløpig er det bare sikkert at kommisjonen vil kunne kreve inn en mindre skatt på plast fra 1 januar 2021. Det vil ikke være nok til å betale for krisepakka. Gårsdagens avtale åpner derfor for at EU skal lage en karbonskatt på varer som blir importert inn til EU og kanskje aller viktigst en skatt på store teknologiselskaper som Google og Apple som i dag er tilnærmet nullskattytere.

I begynnelsen av 2021 skal kommisjonen legge fram et forslag til hvordan disse skattene skal se ut. Nye EU-skatter må vedtas enstemmig blant medlemslandene. Tranøy mener det bare er to måter å hente inn pengene som mangler i krisepakka på:

– Alternativene er å gi mer i medlemskontingent eller å hente inn penger på EU-nivå. Da tror jeg sistnevnte svir minst for EU-landene, sier han.

Fikk rabatter

Felleslån og EU-skatter er store seiere for EU-kommisjonen og landene som ønsker seg et større EU. Det har ikke kommet gratis.

Reint konkret har fem land fått til sammen 7,6 milliarder euro i rabatt på EU-kontingenten. Fire av disse landene, Danmark, Sverige, Nederland og Østerrike, den såkalte sparebanden, har vært harde motstandere mot at EU skal ta opp felleslån. Selv om de har måttet gi seg på dette prinsippet, fikk de sørget for at andelen av krisepakka som skal gis som lån har økt fra 250 milliarder euro til 360 milliarder euro.

«Penger med krav og vilkår gjør mer nytte enn om de bare deles ut. Det er beklagelig at Sverige måtte gå med på gratistilskudd, samtidig er det positivt at vi fikk rekordstore rabatter og at Sverige dermed betaler mindre til EU», skriver Helene Fritzon, som representerer Socialdemokraterna i EU-parlamentet, i en e-post til Klassekampen.

Sparebanden fikk også gjennomslag for at medlemslandene skal ha innflytelse på hvordan krisepengene brukes. Hvert land må søke om krisestøtte til kommisjonen, som vil gi sin innstilling til ministerrådet. Der avgjøres søknaden om krisepenger ved kvalifisert flertall.

I EU-sammenheng vil det si at 55 prosent av medlemslandene, som igjen representerer minst 65 prosent av EUs befolkning, stemmer for forslaget. I tillegg har sparebanden fått gjennomslag for en nødbrems som kan stoppe kriseutbetalingene ved såkalte seriøse avvik fra betingelsene for krisemidler. Hva disse betingelsene går ut på, er foreløpig ikke klart, men kommisjonen, som skal følge dette opp, har tradisjonelt vært forkjemper for sparepolitikk.

– Forkjemperne for felleslån og EU-midler har vært villig til å gi mye på kort sikt for å vinne en stor prinsipiell seier, sier Tranøy.

Git: master, Env: production, Sanity: production