Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Colombia

Kvinnene i Colombia rasar

Hæren seier dei har nulltoleranse for valdtekt

Ei rekke skuldingar har sett Colombia i kok:

SER RAUDT: Kvinner protesterer på gata i byen Medellín mot valden styresmaktene ikkje klarar temme: Jenter frå urfolkssamfunna i Colombia som vert valdtekne av soldatar og politi. FOTO: JOAQUIN SARMIENTO, AFP/NTB SCANPIX JOAQUIN SARMIENTO

«Medlemmar av den colombianske hæren og politistyrken, har gjort seg skuldig i systematisk seksuell vald mot først og fremst mot kvinner», skriv Marcela Sanchez, leiar av den colombianske ikkje-statlege LHBT-organisasjonen Colombia Diversa, i ein e-post til Klassekampen.

Sanchez presiserer at majoriteten av offera er mørkhuda, mindreårige og urfolk.

Gjengvaldtekten av ei ung jente som vart funnen i ein militærleir i slutten av juni, sjokkerte landet. Førre veke melde Al Jazeera at sju soldatar vedgjekk å ha kidnappa og valdtatt den elleve år gamle urfolksjenta 23. juni i år. Jenta var frå Nukak Makú-samfunnet og vart kidnappa frå reservatet ho budde i.

«Valdtekter av urfolksjenter og kvinner er bevis på den rasistiske og seksualiserte logikken som råder i den colombianske hæren», skriv Ana Milena Gonzalez leiar for Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (Fokus) Colombia i ein e-post til Klassekampen.

Hendinga er ei av fleire liknande saker som har komme fram i lyset dei siste vekene i Colombia. Sakene har involvert svært unge jenter, og ein eller fleire mannlege soldatar frå den colombianske hæren.

«Fleire og fleire tilfelle der militæret har utført seksuell vald, har blitt kjent», skriv Gonzalez.

Opprydding i eigne rekker

Saka, som har fått folk til å trasse karantenen og ta til gatene i raseri, er truleg dropen på eit allereie fullt beger. Tillita til militæret har vore låg. Etter at fredsavtalen mellom styresmaktene og geriljagruppa Farc vart signert i august 2016, er mykje av den seksuelle valden mot kvinner og jenter i urfolkssamfunn framleis eit stort problem.

Valdtektene har ikkje stoppa saman med «oppløysinga» av Farc. Ifølge Al Jazeera har urfolkssamfunna i Colombia lenge vore sårbare for seksuell vald, der medlemar frå både lovlege og ulovlege væpna grupper har forgripe seg.

Sidan 2016 har minst 118 tilfelle av seksuell vald mot mindreårige blitt etterforska eller er framleis under etterforsking. 45 soldatar har blitt sparka, medan 75 framleis er i aktiv teneste trass bevis mot dei.

Eduardo Zapateiro, general i den colombianske hæren uttalte på ein pressekonferanse førre veke at «innanfor institusjonen vert ingen colombiansk soldat blitt trent til å angripe menneskerettane til gutar, jenter eller mindreårige».

Colombias militære har 240.000 medlemar og leiar kampen mot landets paramilitære grupper i tillegg til dei kriminelle gjengane.

Toppen av isfjellet

«Kvinner kjenner seg ikkje ‘beskytta’ av soldatar. Grupper med mannlege soldatar representerer ein risiko for eins liv, og for eins verdigheit», skriv Gonzalez.

I folkerike Colombia med drygt 50 millionar innbyggjarar, finst om lag 400 ulike urfolksstammer.

Gonzales fortel at tendensen ikkje er ny. Colombianske kvinnesaksorganisasjonar har i fleire tiår dokumentert liknande hendingar. Trass i pandemien har valdtekt av jenter frå urfolkssamfunna denne gongen komme fram i lyset og skapt store reaksjonar på kryss av landet.

«Desse valdtektene som er blitt kjend, viser berre ein liten del av kva som er verkelegheita for kvinnene» skriv Gonzales. Protestane har dei siste vekene samla folk utanfor ulike militærbasar og forlanga svar.

«Fleire stiller spørsmål ved kva som vert gjort for å førebygge slik kriminalitet i den colombianske hæren», skriv Sanchez.

Dei sterke banda mellom den colombianske hæren og regjeringa har provosert demonstrantane.

«Kongressen har støtte forfremming av enkeltpersonar i militæret sjølv om dei har vore under etterforsking for brot på menneskerettane», skriv Sanchez.

Nar­ko­kar­tell ut­fø­rer ko­ro­na­drap

I ein ny rapport frå Human Rights Watch kjem det fram at minst åtte sivile er drepne av væpna grupper i Colombia på grunn av koronareglar som gruppene styrer.

Dei kriminelle væpna gruppene brukar meldingstenesta Whatsapp i tillegg til flygeblad for å varsle om nedstengingar dei styrer. Dei som bryt med stenginga, vert drepen.

Fleire stader i Colombia har væpna grupper innført portforbod, nedstenging og andre tiltak for å hindre spreiing av koronaviruset. I kystbyen Tumaco har dei lagt ned forbod mot å fiske. Der er befolkninga i fare for å svolte utan mat og inntekt.

Klassekampen skreiv onsdag om den svake kontrollen styresmaktene har i Colombia og den utbreidde valden mot sosiale leiarar.

Då samfunnsleiar og aktivist Edison León Pérez vart drepen av La Mafia 8. juni, var det etter å ha oppmoda styresmaktene om å bryte opp La Mafia sin stengingsordre, står det i rapporten frå Human Rights Watch.

José Miguel Vivanco, leiar for amerikaavdelinga i organisasjonen, uttalte at «denne misbruken av sosial kontroll reflekterer styresmaktene sitt langvarige mislykka forsøk på å etablere meiningsfull statleg nærvær i fjerntliggande område i landet. Inkludert for å beskytte folk i særleg risiko».

Dei væpna gjengane som handhevar eigne koronareglar, består mellom anna av tidlegare soldatar frå geriljagruppa Farc, i tillegg til militsar frå ytre høgre. Gruppene er òg knytt til landets narkotikaproduksjon.

Då Pérez døydde 8. juni, hadde han blitt truga ved fleire høve.

I eit brev som Edison León Pérez sende til lokale styresmakter før han døydde, skreiv han at «mange sjuke vert nekta å krysse kontrollpunkt, medan dei som får autorisasjon frå narkokartella kan krysse utan problem».