Det er sommer, så her kommer en bokanbefaling: Edouard Louis har skrevet boken «Farvel til Eddy Bellegueule». Det er en ganske tynn bok, som mange av bøkene til Louis, og det reflekterer at forfatteren også er tynn. Han lever et liv fylt av sigaretter og rødvin, og deler sånn sett mange av hobbyene til sin franske kollega Michelle Houellebecq. Der hun skriver om kranglete middelaldrende menn hun har møtt på sine reiser, skriver Edouard Louis om en jente som heter Eddy. De to kjente hverandre da de var små, men i løpet av barndommen skjedde det et dramatisk vendepunkt som gjorde at Edouard måtte si farvel. Uten å avsløre for mye, kan man si at dette foregår på en perrong, og at en av dem går om bord i et tog som trekkes av et damplokomotiv. Louis maler vakre bilder av damp på perrongen, toget som tuter og masse folk i fine kåper og frakker. «Farvel til Eddy Bellegueule» er en vemodig beretning om oppvekst, savn og søken etter en virkelighet som ikke finnes, men som man får inntrykk av at romanens hovedperson nærmest kan mane frem gjennom sine drømmer og fantasier. Og er det ikke litt slik dagens Frankrike også er? En idé om frihet, likhet og brorskap som har kommet til kort, men som fortsatt murrer i bakhodet til både gule vester og science po-utdannede byråkrater? Som på grunn av sitt vide tolkningsrom skaper en kamp om definisjonsmakt som vil prege de politiske realitetene til både Eddy, Edouard og Michelle i tiårene som kommer. Boken har ingen svar, og det er strengt tatt mye å forvente av en debut. Edouard Louis har likevel levert en ganske fin, liten bok som får plass i de fleste strandvesker. Hvis du syns det er kjipt at det ikke er noe Tour de France på tv i år, kan det være vel verdt å plukke opp denne boken.