Tysk paradigmeskifte gir Sør-Europa håp om hjelp:

Merkel bytter lag

DIE MANNSCHAFT: I april i fjor fikk Tysklands forbundskansler Angela Merkel en håndball av det tyske håndballforbundet. Kanskje har hun et triks i ermet etter at landet tok over lederpinnen i EU 1. juli. FOTO: JOHN MACDOUGALL, © AFP /NTB SCANPIX

U-SVING: Europas største økonomi skal snu EU-skuta. Nå kjemper Tyskland for fellesmidler til EU-land i krise.

Ti år etter eurokrisa har de økonomiske konsekvensene av koronapandemien fått Angela Merkel til å snu tvert om på Tysklands økonomiske politikk i forkant av EU-toppmøtet 17. til 19. juli.

Landet skal pøse lånepenger inn i egen økonomi. Tyskland skal låne inntil 30 prosent av eget bruttonasjonalprodukt. Merkel har i sitt siste år som forbundskansler også blitt talskvinne for at EU-landene skal ta opp lån sammen for å gi penger til de kriserammede landene i Sør-Europa.

– Det religiøse dogmet om at budsjettunderskudd er en stor synd, slår sprekker. Hele rammeverket for økonomisk politikk de siste 30 årene er i bevegelsene, sier Bent Sofus Tranøy.

Han er professor ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania. Tranøys forskningsområde er internasjonal politisk økonomi. Han sier at den forrige krisa ble sløst bort på sparepolitikk, men ser lysere på mulighetene i dag.

– Retorikken og de politiske overskriftene har endret seg veldig fra den gang. Det gir grunn til optimisme på EUs vegne, sier Tranøy.

Den dramatiske retningsendringen sammenfaller med at Tyskland tar over sjefsstolen i EU.

Andre formannskap

1. juli tok Tyskland over formannskapet i Den europeiske union fra Kroatia.

Formannskapet setter prioriteringene for hva EU skal satse på, styrer dagsorden for ministerrådet, leder møter, og ikke minst så leder de forhandlinger.

Jarle Trondal er professor i statsvitenskap ved Arena, senter for europaforskning og professor ved Universitetet i Agder, der forsker han på europeisk integrasjon. Han mener det tyske formannskapet kommer til rett tid:

– Tyskland kan være ekstra effektive i denne jobben fordi de har masse erfaring på topp og enorm byråkratisk kapasitet, sier han.

«Det Tyskland driver med nå, er åpenlyst av egen interesse»

BENT SOFUS TRANØY, PROFESSOR

Erfaringen Trondal viser til sitter til de grader hos dama på toppen. Angela Merkel har nemlig allerede hatt formannskapet i EU en gang tidligere, i 2007. Den gangen framforhandla hun EUs viktigste styringsdokument: Lisboa-traktaten. I dag er oppgavene minst like store. Det kan en se på lista over Tysklands hovedprioriteringer når de tar over formannskapet.

  • Spikre et europeisk krisefond for å berge EU-landene gjennom koronakrisa.
  • Forhandle fram et nytt langtidsbudsjett for EU.
  • Sikre en ny handelsavtale med Storbritannia etter brexit.

I tillegg er planen å finne et felleseuropeisk standpunkt i forholdet til Kina og sørge for at europeiske rettsstatsprinsipper blir overholdt i alle EU-land.

Tysk topplag

Koronakrisa har rasert EU-landenes økonomi. Det var bakgrunnen for at Frankrikes president Emmanuel Macron og forbundskansler Merkel sammen la fram en krisepakke på til sammen 750 milliarder euro i forrige måned. De to foreslo at 500 av disse milliardene skal være tilskudd, og at brorparten skal finne veien til de hardest rammede økonomiene i Sør-Europa, som Spania og Italia.

– Sist krise var betingelsene i krisepakkene knyttet til klassisk nyliberal politikk som skattevelferdskutt og privatisering. Nå er vilkårene for å få penger noe som likner på venstresidepolitikk, påpeker Tranøy.

Betingelsene han viser til er at Merkel og Macron foreslår at krisemidlene skal gå til grønne investeringer og velferdsordninger. Trondal mener kriseforslaget var oppsiktsvekkende, men også illustrerende for Angela Merkels lederstil.

– Merkel har tidligere stått for en veldig tilbakeholden økonomisk linje. Nå har hun snudd. Det viser virkelig hvordan hun er en pragmatiker, sier han.

Tranøy er enig og mener retningsendringen skyldes at Tyskland selv er avhengige av at landene i Sør-Europa kan kjøpe varene deres.

– Det Tyskland driver med nå, er åpenlyst av egen interesse, slår Tranøy fast.

Selv om Tyskland ikke lenger er mot felleslån og tilskudd, er ikke veien helt uten hindringer.

– Utfordringene blir å få med de nordlige landene på å ikke gi lån (Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike journ.anm.). Her er det virkelig en fordel at Merkel legger tyngden bak og at (kommisjonspresident) Ursula Von Der Leyen er tidligere minister hos Merkel, sier han.

Varige spor

Dersom krisepakka blir vedtatt, vil det sannsynligvis få varige konsekvenser for hvordan EU ser ut etter krisa.

– Ett scenario er at dette er et engangsbeløp, men det kan også bety det første steget mot en fiskalunion. Tyskland viser i hvert fall villighet til å låne penger, sier Trondal.

Fiskalunion, eller skatteunion, betyr at EU vil ha anledning til å drive inn skatter og avgifter på egen hånd. Skatt ligger i dag hos medlemslandene som igjen finansierer EU gjennom budsjettbidrag. Også Tranøy mener koronakrisa kan føre til store endringer i måten EU fungerer på.

– EU trenger penger desperat. Det kan gjøre at de vil stå imot USA og deres beskyttelse av «big tech»-selskaper som Google. Det er et veldig lovende trekk som kan gi oss en felleseuropeisk skattlegging av store teknologiselskaper.

Tranøy mener at en kan se en europeisk dreining hos den tyske forbundskansleren. Han mener det kan ha en sammenheng med at hun snart skal trekke seg ut av politikken.

– Det Merkel gjør nå, minner litt om da Ronald Reagan ville ha verdensfred på slutten av presidentperioden. Hun vil etterlate seg noe, sier Tranøy.

Du kan bla til neste sideBla med piltastene