Ásbyrgi er ikke som noe annet sted på Island, selv om vi gjenkjenner trekk fra mange steder: Det har høye, mørke bergvegger med rikt fugleliv, men også en lysning der det hersker fullkommen ro. Ellers kan man høre lekende bekkebrus og se idylliske, grønne kjerr, men alle proporsjoner er større enn man er vant til, og man sitter med en påtrengende følelse av at noe storslått er ved å bryte fram. Det er tre og en halv kilometer inn i bunnen av denne kjempemessige fjellbåsen; den er over en kilometer bred, og i midten kneiser en to hundre og femti meter bred og hundre meter høy bergsøyle som kalles Eyjan (Øya).