Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Med andre ord

Da Homer ble norsk

Oversettelsen av Homers verker ble ansett som en del av nasjonsbyggingen, som skulle vise rikdommen i det norske språket.

Christine Amadou, norsk skjønnlitterær oversetter og professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo
SPRÅKETS TRIUMF: Å ha Homer på sitt eget «heimemaal» var en test av nasjonalspråkets dikteriske potensiale, skriver forfatteren. Ikke alle de norske oversettelsene har imidlertid vært like populære hos anmelderne. Her ser vi Franz Matsch’ maleri «Akilles’ triumf» fra 1892. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA COMMONS

Homers fortellinger om Trojanerkrigen og om Odyssevs’ lange hjemreise er for lengst blitt del av den norske kanon. I litteraturen gjenbrukes fortellingene stadig, og de dukker opp mer eller mindre fordekt i film og malerkunst. Denne fortroligheten med Homer er velkjent. Mindre kjent er det hvor viktig det har vært å få diktene oversatt til norsk. Da man begynte å oversette utdrag av Homers dikt på 1800-tallet, ble oversettelsene snart ansett som et avgjørende prosjekt for både norsk kultur og språkutvikling. I 1918 skrev Arne Garborg i sin oversettelse av «Odyssevskvædet»:

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag brukerLogg inn