I min oppvekst har familieferiene hovedsakelig kretset rundt det å dra på hytta, og å dra på campingferie i Sverige. Begge deler prima! Samtidig var det tungt å svelge at «alle de andre» barna dro på ferie til «Syd’n».
Akkurat nå
Ænglannj
Spådommer om bokens død har vært med oss en stund nå, men vi ikke har vitnet noen bokbortgang ennå. Det virker faktisk som om vi leser mer enn noensinne. Riktignok er det ikke de store klassikerne vi tar ut av bokhylla lenger, men er ikke (nesten) all lesing bedre enn ingen lesing?