En dag jeg var på vei hjem til leiligheten på østkanten i Oslo, stoppet jeg opp og betraktet omgivelsene der jeg bor. Utenfor den lokale dagligvarebutikken sto det biler som spydde ut gangsterrap, mens noen lugubre karer i baggy bukser og camo-jakker lusket rundt og klapset hverandre i hendene – eller med noe i hendene, bør man kanskje si. En jekketralle som sto utenfor butikken hadde blitt et lekestativ for kids som pleier å henge ut der, og før noen fikk sagt at det ikke er spesielt lurt å leke på en jekketralle, skrek den ene jenta fordi hun fikk hånda i klem. På en lekeplass like ved sto det noen andre kids og fyrte opp en joint. Jeg visste at jeg hadde sett disse scenene før. Plutselig kom jeg på hvor jeg hadde sett det. På tv. Jeg bor i tv-serien The Wire, som handler om narkolangere og andre herligheter i nedre (og øvre) sjikt i Baltimore. Ok, det er kanskje ikke like tøffe forhold på Tøyen, men jeg møter stadig lokale utgaver av Avon og D’Angelo Barksdale, Kenard og Felicia «Snoop» Pearson utenfor butikken i gata vår.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Døden og sommerfuglene
I dagTonje Jacobsen-Loraas, sosialantropolog
For noen uker siden døde grandtante Signe. Hun ble 97 år, og levde et godt liv i sin egen heim helt til slutten. Hun bodde langt unna, og jeg har dessverre aldri introdusert henne for mine barn, derfor nevnte jeg heller ikke for dem at hun nå var død. Men seksåringen får med seg alt. Da han skulle legge seg ville han ha svar på hvor denne døde Signe nå befant seg. Jeg pustet dypt, som jeg alltid gjør når temaet død kommer opp. Jeg vil så gjerne overføre noe annet enn min frykt omkring temaet.