Rart hvordan alle dager kan virke så like, men likevel alltid være så forskjellige. Ta i dag for eksempel. Vekkerklokka ringte kl. 07:00, men som alltid slumret jeg i 15 minutter, før jeg fikk satt i gang morgenrutinene. Før hele dette sirkuset med hjemmekontor startet, pleide jeg å reise til jobben på denne tiden. Nå er det bare et fjernt minne. Gjesp, strekk og tunge skritt. Bikkja måtte sleppes ut i hagen for å gjøre sitt fornødne, før jeg kunne gjøre mitt. Deretter var det listen med kosttilskudd, for Gud forby om fosteret i magen ikke fikk det han/hun trengte. 30 min med nyheter og frokost fulgte, samt en kosete pelsdott, som igjen fant ut at han måtte en tur ut. En rask dusj, gravidklær på og en runde med sminkekosten, så kunne dagen på kontoret nesten starte. Det manglet bare en ting; koffeinpåfyll.
