Som eventyrforfatter ble H.C. Andersen raskt populær etter at den første samlingen utkom i 1835. Den skaffet ham forbindelser med innflytelsesrike folk i Danmark og Europa. Kontaktene førte til reiser gjennom Europa som han skriver om i interessante reiseskildringer. En reise gikk i 1841 til Italia og videre med skip til det nylig frigitte Hellas og til Istanbul. Derfra videre til Donaus utløp og med båt der det var mulig og hesteskyss langs Donau til den tyrkiske festningen Orsava på grensen til Østerrike-Ungarn. Her måtte reiseselskapet sitte i karantene i 14 dager, noe som var vanlig for reisende i Europa den gang. Andersen hadde også ligget i skipskarantene før han fått adgang til Hellas. Karantenene var ikke direkte knyttet til epidemier som spredte seg, selv om det den gang var flere koleraepidemier.

H.C. Andersens bok fra 1842 ble utgitt i illustrert utgave av Selskabet Bogvennerne i 1950-årene (utgiverår ikke angitt) som sitatet er hentet fra.