Det er med stor sorg vi tok imot beskjeden om at vår gode venninne og kunstnerkollega Aase Gulbrandsen har gått bort. Hun ble født i 1927 og døde på Oppsalhjemmet 11. april. Vi ønsker sammen å hedre Aase; Calina gjennom deres unike vennskap i over 40 år og Kristin som en god venn og kollega.

Aase bestemte seg sent for å bli kunstner, et modig og nødvendig valg for henne etter år som sekretær i Brasil og Afrika. Debututstilling i Kunstnerforbundet 1970 viste en usedvanlig følsom og egenartet kunstner. Hun har flere offentlige utsmykninger og en rekke offentlige innkjøp.

Praktboken «Så merkelig», som ble gitt ut i 2007, dokumenterer et fyrverkeri av et kunstnerliv gjennom tekst og bilder. Boken ble lansert i anledning Aases 80 års dag, samtidig med hennes separatutstilling i Tegnerforbundet. Å foreta et utvalg av en så omfattende kunstnerisk produksjon virket som en nærmest umulig oppgave. Vi var vitner til vurderinger og kompromissløse valg, «blod, kull, tårer», som Aase uttrykte det.

Aase arbeidet alltid med kunst. Selv når hun skulle kjøpe melk hadde hun med seg skisseblokker, ikke bare en – men flere – i tilfelle motivet hun fant trengte en spesiell tekstur. Samtidig fulgte hun også kollegers utstillinger, debatter omkring nye signalbygg, eller oppdagelsen av en ny planet.

På et spørsmål om hva lykke var, svarte hun: «Jo, det er enklere enn du tror! Lykken er å høre fuglene synge, kjenne lukten av syriner, være til stede». Som da hun kom rett fra et opphold på Citè i Paris til gården Søndre Green for å tegne hønene hun elsket. I likhet med andre kvinnelige kunstnere hadde hun fortjent en større anerkjennelse. Aase var beskjeden, samtidig en selvbevisst kunstner som visste hvem hun var.

Takk kjære Aase for alt du har gitt oss. Det er vanskelig å forestille seg en verden uten deg. En stor kunstner har gått bort. Din kompromissløse intensitet inspirerer oss.