Kringla HeimsinsMiddelalder

Pest, kunst og vitenskap

Svartedauden slo ned som en meteor i middelalderens samfunn. På hvilken måte endret det kunsthistorien?

Erling S. Skaug, Dr.philos., prof.em. i kunstteknologi og konservering, IAKK, UiO

MOTIVSTEMPLING: Simone Martini utviklet stempelornamentikken i italiensk maleri rundt 1315–1320. Bebudelsen for domkirken i Siena er datert 1333. Her utsnitt av Gabriel og detalj av glorien, der åtte forskjellige motivstempler er brukt i komplekse kombinasjoner. BEGGE FOTO: ERLING S. SKAUG

Spiller katastrofer en rolle i teoribygging innen kunst og vitenskap? Sine forskjeller til tross har både «harde» naturvitenskaper og «myke» humaniora vært påvirket av ideologiske konvensjoner og trossystemer. Eksempelvis kan vi i begge disipliner finne polariseringer mellom «katastrofisme» og «evolusjonisme».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kringla HeimsinsMiddelalder

Katastrofer og kronologi

Erling S. Skaug

I sine senere år ble Giotto utnevnt til byggmester for Domkirken i Firenze. Hvorfor akkurat 12. april 1334, etter 30 års byggestopp? Hvorfor er to av hans altertavler signert med tittelen «Magister» (mester)? Spørsmålene har lenge vært stilt, uten svar, og uten å ta en viktig samtidshendelse i betraktning.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn