Paris vil dele ut to millioner munnbind

NTB20. april 2020

MARTIN BUREAU

Om lag to millioner munnbind skal etter planen deles ut gratis til innbyggerne i Paris for å bidra til å beskytte befolkningen fra koronaviruset. Innen slutten av april skal en halv million gjenbrukbare munnbind deles ut, sier ordfører Anne Hidalgo til avisen Journal du Dimanche. Innen midten av mai skal alle de drøyt 2,1 million pariserne ha fått sitt eget munnbind, legger hun til, og anslår at det hele vil koste om lag tre millioner euro, tilsvarende drøyt 33 millioner norske kroner. Munnbindene skal kunne hentes ut fra apotekene, og eldre mennesker og andre i risikogrupper vil få dem først. Det bor i snitt 20.000 mennesker per kvadratkilometer i tettbygde Paris – noen steder opp mot 40.000.©NTB

20. april 1970 ble politiet satt inn mot streikende ved Norgas-fabrikken.

Blinkskudd

Ottar Ormstad20. april 2020

DET UTENKELIGE: Politiets inngripen mot streikende på Norgas 20. april 1970. Klassekampens fotografier fikk stor betydning for etterspillet. FOTO: OTTAR ORMSTAD / KLASSEKAMPEN Ottar Ormstad

I dag er det 50 år siden politiet for første gang etter krigen ble satt inn mot streikende arbeidere i Norge. Inntil da hadde det vært utenkelig at politiet skulle blande seg inn i en arbeidskonflikt.

Svartedauden slo ned som en meteor i middelalderens samfunn. På hvilken måte endret det kunsthistorien?

Pest, kunst og vitenskap

Kringla HeimsinsMiddelalderErling S. Skaug, Dr.philos., prof.em. i kunstteknologi og konservering, IAKK, UiO20. april 2020

MOTIVSTEMPLING: Simone Martini utviklet stempelornamentikken i italiensk maleri rundt 1315–1320. Bebudelsen for domkirken i Siena er datert 1333. Her utsnitt av Gabriel og detalj av glorien, der åtte forskjellige motivstempler er brukt i komplekse kombinasjoner. BEGGE FOTO: ERLING S. SKAUG

Kunsthistorikere har pendlet mellom «katastrofistiske» og «evolusjonistiske» tolkninger.

Spiller katastrofer en rolle i teoribygging innen kunst og vitenskap? Sine forskjeller til tross har både «harde» naturvitenskaper og «myke» humaniora vært påvirket av ideologiske konvensjoner og trossystemer. Eksempelvis kan vi i begge disipliner finne polariseringer mellom «katastrofisme» og «evolusjonisme».