Det hender akkurat i disse tider at jeg like gjerne kunne gi slipp på denne inngrodde tvilen og sette meg på kirkebenken under fader Bachs omsluttende vinger. Alvoret! Autoriteten! Disse mektige vibrasjoner! Glemme meg selv og gå opp i den mangehodede menigheten – meningen og evigheten! – hvor du er det lille frøet som sitter skulder ved skulder med de andre små frøene og skjebnen ikke er noe du kan styre med din egenvilje, din bankkonto eller dine innflytelsesrike venner. Du skyter deg inn under Troens usannsynligheter, slipper ned skuldrene og hviler i en større hånd.