Noen ganger bare vet du at fra dette øyeblikket blir ting annerledes. Da det ble bestemt at helt friske mennesker skulle isolere seg, var en slik gang. Isolasjon ble et hedersord, og livet mitt gikk på en, to, tre fra å bli sett ned på, til å være foretrukket. Jeg ble, intet mindre, en del av et vi! Ja tenk, en liten befaling snudde opp ned på livet mitt, uten at det endret seg en prikk. Jeg er ikke lenger en del av naverne, uten andre synlige symptomer på sin påståtte sykdom enn at de ikke deltar. Jeg er en av alle oss som tar ansvar og holder oss hjemme. Fellesisolasjonen kamuflerer mitt eneste synlige symptom, ved å pakke det inn i en ny normal.